Det har nå gått en uke siden Palworld debuterte som Early Access-tittel, og i løpet av den tiden har det oppnådd bemerkelsesverdig suksess og til og med fanget oppmerksomheten til The Pokémon Company. Med Palworld som den siste spillsensasjonen har det britiske PC-byggeselskapet CCL Computers lansert en rekke systemer som er tematisert rundt monsterfangst-tittelen.
Fire datamaskiner er tilgjengelige, og hver av dem har et design som gjenspeiler en Pal fra spillet. Det er en Grizzbolt-, Direhowl-, Foxparks- og en Kitsun-maskin, og alle har de samme kjernespesifikasjonene: en Intel Core i5-12400F, Nvidia GeForce RTX 4060, 16 GB DDR4-minne og en 1 TB Gen4 NVMe SSD.
Prisen på alle modellene starter på 999,95 pund, men hvis du ender opp med å gjøre endringer i konfigurasjonen, vil prisene variere betydelig.
App Store vil for første gang i iPhones historie få konkurranse fra andre applikasjonsbutikker.
Niklas Plikk, Tek.no
Helt siden Apple lanserte applikasjonsbutikken App Store for iPhone i 2008 har de styrt apptilgangen på mobilene sine med jernhånd.
Alle apper har bare gått via App Store, og alle har blitt godkjent av Apple. Alle inntekter apputviklerne har tjent, har måttet blitt delt med Apple.
Det endres nå.
App-monopolet brytes opp, og du vil kunne hente inn apper fra hvor som helst.
Torsdag kveld norsk tid kunngjorde nemlig Apple at de endrer reglene for utviklere som lager apper som er tilgjengelige i EU. Kort fortalt vil de åpne opp for andre «appmarkedsplasser» og for at alternative apper kan lastes ned fra disse nye markedsplassene som ellers ville ha vært i strid med App Stores retningslinjer. Utviklere vil også for første gang kunne slippe helt unna å betale en andel av inntektene til Apple.
Endringene kommer som en følge av EUs såkalte DMA (Digital Markets Act) som trer i kraft i mars, og ble spådd allerede i fjor høst. App Store-endringene vil ankomme med iOS 17.4 i mars.
Med all sannsynlighet vil endringene også gjelde Norge, som vanligvis følger EU.
Endringene vil kunne ha enorme konsekvenser for apputviklere som vil stå langt friere enn før, og selvfølgelig for Apple som trolig vil tape store summer fra de delte inntektene.
For oss forbrukere vil det trolig merkes mest i form av at vi vil kunne få tilgang til flere apper.
Brukere i EU og på iOS 17.4 vil kunne laste ned «alternative appmarkedsplasser», som Apple omtaler dem, direkte fra nettstedene til disse tredjepartene.
De nye markedsplassene må imidlertid først gjennomgå Apples godkjenningsprosess. Når en markedsplass er lastet ned, må brukerne gi eksplisitt tillatelse til at den kan installere apper på deres enhet.
Så fort dét er gjort, er slusene åpne. Da kan du laste ned andre apper akkurat som du vil derfra, og interessant nok kan du også bestemme at en ny markedsplass skal erstatte App Store som standard for å laste ned apper.
For utviklere åpner dette opp nye muligheter. De kan nå velge mellom å bruke Apples betalingstjenester og integrere tredjepartssystemer for betalinger, uten å pådra seg ekstra kostnader fra Apple. Dette er et stort skritt fra Apples side, da det gir utviklere større frihet i valg av monetiseringsstrategier.
Apple understreker imidlertid fortsatt viktigheten av sikkerhet og kvalitet i appdistribusjonen. Alle apper som distribueres gjennom tredjeparts markedsplasser, må fortsatt «notarieres» av Apple og overholde visse plattformkrav. Samtlige apper må for eksempel fortsatt skannes for skadevare.
Endringene omfatter også en revisjon av Apples gebyrstruktur, både innenfor og utenfor App Store. For eksempel vil apper som distribueres via App Store og bruker alternative betalingssystemer, kun belastes 17 prosent i provisjon for digitale varer og tjenester, sammenlignet med den tidligere standarden på 30 prosent. Dette er trolig for å unngå en masseflukt fra App Store, da utviklere vil se muligheten til å komme seg helt unna en inntektssplitt via andre markedsplasser.
Denne utviklingen markerer et betydelig skifte i Apples forretningsmodell og kan ha bredere implikasjoner for teknologigiganters posisjon og praksis globalt.
Det gjenstår å se hvordan disse endringene vil påvirke både utviklere og forbrukere i EU, og om lignende tiltak vil bli implementert i andre deler av verden. Med åpningen av NFC-funksjoner, alternative nettlesermotorer og global tilgjengelighet av spillstrømmetjenester, beveger Apple seg mot en mer åpen og tilgjengelig plattform, i tråd med EUs regulative forslag.
Dette er ikke første gang Apple har måttet gjøre endringer som en følge av EUs reguleringskraft. Også fjorårets innføring av USB-C-kontakt i iPhone 15-serien tilskrives EU-regler.
Vårt eget Datatilsyn har tatt Meta og Facebooks datainnsamling til EU, og fått et europeisk forbud mot praksisen. Resultatet er at Meta så langt har opprettet et abonnement for brukere som ikke vil spores. Det er fortsatt uklart om det er en tilstrekkelig god måte å løse sporingsproblemet på.
Arrangør:Miljødirektoratet og Kommunal- og distriktsdepartementet
Webinaret er del av kunnskapsarena for klima og natur i planlegging, for kommuner og regional forvaltning. I denne temabolken løfter vi fram kunnskap om de ulike regnskapene og metodene som kan være nyttige for å ta klima- og naturhensyn, som arealregnskap, naturregnskap og klimagassregnskap. Hva ligger i de ulike begrepene, hva finnes av tilgjengelige ressurser i dag, og hva jobbes det med?
Magnetfelt er ikke unikt for Jorda. De finnes overalt. Også i galakser. Galakser er enorme opphopninger av stjerner. Det finnes mer enn 200 milliarder galakser i universet. Hver av dem består av alt fra et par millioner til flere billioner stjerner.
Det viser seg at magnetfeltene i galakser er overraskende sterke og at de må ha blitt forsterket mens galaksene var unge.
Hvordan magnetfeltene har oppstått og utviklet seg, har mye å si for hvordan universet ser ut i dag.
– Kunnskapen om magnetfelt er viktig for å forstå svarte hull, kosmisk stråling og hvordan stjerner dannes og kollapser, forteller Robert Wissing, postdoktor i kosmologi på Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO.
I doktorgradsarbeidet sitt har han utviklet helt nye metoder for å studere magnetfelt i galakser. Beregningene hans viser hvordan magnetfeltene er blitt forsterket i galakser og hvorfor magnetfeltene både er blitt strukket, vridd og bøyd.
Ikke lett å forske på
Uheldigvis er det ikke lett å forske på galakser. Hvis Wissing kunne ha eksperimentert med galakser i et vaskeekte laboratorium og observert hva som skjer over tid, ville han ha fått de mest presise svarene. Men dette er dessverre urealistisk. Galakser tar forferdelig mye plass. Bare Melkeveien alene har en bredde på mer enn 100 000 lysår. Så store laboratorier finnes ikke.
Det gjør det ikke enklere at Wissing har ønsket å studere hvordan magnetfeltene i galaksene har utviklet seg fra galaksene ble skapt og tre milliarder år frem i tid. Så lang tid har ikke noen forskere tilgjengelig, heller ikke en så ung forsker som Wissing, som fortsatt har hele førti år igjen av karrieren sin.
Omfattende simuleringer
Han måtte derfor benytte seg av en helt annen vitenskapelig metode. Han brukte simuleringer. Simuleringer gjør det mulig å eksperimentere med virkeligheten i en datamaskin.
– Jeg har simulert hvordan magnetfeltene utvikler seg i galakser over tid.
Det finnes mange ulike simuleringsmodeller. Wissing lagde en numerisk modell. En slik modell bruker numerisk analyse for å finne tilnærmete løsninger i et sett av matematiske ligninger som ikke kan løses eksakt.
– Vi har oppdaget at magnetfeltene utvikler seg veldig fort i galakser. Her snakker vi om hundre millioner år. Det er veldig raskt i galaktisk tid. Magnetfeltene er 14 milliarder ganger sterkere enn det astrofysikerne tidligere har trodd.
Vellykket teori
Spørsmålet hans er hvordan det kunne skje.
Det har ikke skortet på teorier.
– En av dem er dynamo-teorien.
Dynamo-teorien handler om overføring fra kinetisk energi til magnetisk energi. Og for dere som har fortrengt fysikk-kunnskapene fra skoletiden: Kinetisk energi er den energien en gjenstand har på grunn av hastigheten sin. Magnetisk energi er energien i det magnetiske feltet.
Det finnes ulike varianter av dynamo-teorien.
– Noen av dem går ut på at turbulens kan være meget effektivt for å overføre kinetisk energi til magnetisk energi.
PRISBELØNT: Robert Wissing ble i høst tildelt Yara Birkeland-prisen for doktorgradsarbeidet sitt med å beregne magnetfeltene i galakser. Foto: Privat
Da Wissing la den spesielle dynamo-matematikken inn i modellene sine, fikk han simuleringer som samsvarer med dagens observasjoner.
Han har dessuten sett på ulike etapper i utviklingen av magnetiske felt.
– Først må de magnetiske feltene dannes. Det finnes masse teorier om dette. Dannelsen har enten skjedd rett etter Big Bang eller da de første stjernene ble dannet.
I en senere etappe kan Wissing slå fast at magnetfeltene er velordnet. Alle spiral-armene i galaksene går i samme retning.
– Ved hjelp av rotasjonen i galaksene kan de magnetiske feltene bli ordnet på denne måten.
Tungregnemaskin
Simuleringene er ikke småtterier. Wissing har simulert hvordan magnetfeltet har endret seg i 40 galakser gjennom tre milliarder år. Disse galaksene er av samme type som Melkeveien – vår egen galakse.
Simuleringene ble kjørt på den nasjonale tungregnemaskinen Sigma2. Selv om Wissing kjørte beregningene på tusen parallelle prosessorer, tok det likevel en hel måned å kjøre programmet. Uten tungregnemaskin hadde simuleringen tatt 83 år.
I neste runde skal Wissing simulere mange ulike galaksetyper i slengen. Da trenger han tilgang til 10 000 parallelle prosessorer. Hvis han ikke optimerer programvaren enda mer, vil de nye simuleringene ta flere år av tungregnemaskinens regnekapasitet. Wissing er derfor i gang med å finne frem til hvordan han kan gjennomføre simuleringene med enda raskere numeriske metoder.
I høst fikk Wissing Yara Birkeland-prisen for arbeidet sitt. Priskomiteen kalte forskningen hans for «et viktig bidrag innen teoretisk astrofysikk» og «et verdifullt bidrag i forståelsen av dynamikken rundt galaksens magnetfelt og sorte hull». Dette er første gangen Yara Birkeland-prisen er gitt til en stipendiat på Astrofysisk institutt ved UiO.
Kunstig intelligens-æraen er over oss, og teknologiaktørene jobber nå iherdig med å bygge inn ny KI-funksjonalitet i produktene sine. Nå kommer det en betydelig KI-oppgradering av verdens mest populære nettleser.
På sin offisielle blogg kunngjør Google at Chrome får et knippe nye generative KI-funksjoner som skal gjøre surfingen enklere og mer effektiv – særlig om du er av typen som pleier å åpne mange faner.
Automatisk opprettelse av fanegrupper
En av de nye funksjonene skal nemlig gjøre prosessen med å organisere faner mye enklere.
«Organisere faner» er navnet på et verktøy som lar Chrome automatisk foreslå og opprette grupper av faner, basert på fanene som er allerede er åpnet av brukeren.
Google tror denne funksjonen vil være til stor hjelp dersom man jobber med mange oppgaver samtidig. Verktøyet vil bli tilgjengelig i rullegardinmenyen øverst til venstre i Chrome, ved siden av fanene.
Nettleseren vil også foreslå navn og emojier for de nye gruppene, slik at de skal bli enklere å finne frem til når man trenger dem.
I tillegg til det nye faneverktøyet kommer det også en ny generativ KI-funksjon som lar deg tilpasse og personalisere temaet i nettleseren på nye måter. Dette verktøyet er basert på den nye, KI-baserte tilpasningsfunksjonen som ble lansert til Android 14 i oktober i fjor.
I Chrome kan man nå bruke denne funksjonen til å la den kunstige intelligensen raskt generere skreddersydde temaer basert på emne, humør, visuell stil og farger.
Den tredje nye KI-baserte funksjonen som skal bakes inn i Chrome, retter seg mot dem som benytter surfingen til å forfatte ulike typer tekster på nettet, for eksempel restaurantanmeldelser, forespørsler i forbindelse med utleieleiligheter og lignende.
Med den nye funksjonen kan man nå simpelthen høyreklikke på boksen eller feltet hvor teksten skal skrives og velge alternativet «hjelp meg med å skrive» fra menyen. Ved å skrive inn noen få ord om hva teksten skal handle om, vil den kunstige intelligensen deretter ta over og komplettere teksten.
De nye funksjonene skal rulles ut til den seneste versjonen av Chrome i løpet av de neste dagene, men det er USA som er først ute med å se endringene. Det er uvisst akkurat når alt vil være på plass for alle Chrome-brukere.
De nye funksjonene kan ses som Googles svar på de mange KI-oppgraderingene Microsoft har inkorporert i produktene sine den siste tiden, ikke minst i sin egen nettleser Edge. Google har for øvrig allerede tatt opp konkurransen mot Microsoft og Open AI med sin nye snakkerobot Gemini, som selskapet hevder slår Chat GPT på mange felt.
Philips har klart å oppnå utrolige 3000 nits lysstyrke.
Lutz Harder i Philips viste frem selskapets nye toppmodell.
Ole Henrik Johansen / Tek.no
Barcelona/Tek.no: Under en pressesamling i Barcelona avslørte Philips en rekke nye OLED-modeller tirsdag kveld. Og mest oppmerksomhet høster en splitter ny toppmodell i form av OLED+959, som er stappet til randen med det beste selskapet har å by på.
Den nye toppmodellen følges opp av to andre OLED-modeller også, i tillegg til at de to LCD-baserte modell-seriene «The One» og «The Xtra» også får nye medlemmer.
Men toppmodellen blir ikke å få finne i norske butikker før senere i år, nærmere bestemt vil vi skrive tredje kvartal før den kommer for salg. Men vi har fått en smakebit allerede nå, og første inntrykket er meget solid – selv om det er flere ting som fortsatt kan endre seg frem til den sendes til produksjon.
Den nye toppmodellen heter altså Philips OLED+959, og vil være en rendyrket 65-tommer med blant annet en helt ny «dual engine»-prosessor.
Philips bygger videre på sin P5-serie, som nå er kommet til åttende generasjon. Og ikke helt uventet har denne prosessoren fått AI som en del av seg.
Det skal gi langt bedre resultater når det kommer til oppskalering og hvordan TV-ene klarer å tolke signalene den mottar. Via det Philips kaller Ambient Intelligence V3, AI Machine Learn Sharpness V2 og Smart Bit Enhancement skal kvaliteten bedres betraktelig.
Demonstrasjonene vi får servert under presentasjonen av Philips er iøyenfallende. Dette er bildekvalitet som kan sette de andre produsentene på prøve i år.
Når er det selvsagt vanskelig å si noe ut ifra bare disse snuttene vi får se her, men vi skal innrømme at førsteinntrykket er imponerende.
Fjorårets OLED+ fra Philips kunne by på over 2000 nits (venstre), men henger ikke med årets nye Meta 2.0-panel som du finner i OLED+909 og OLED+959.
Ole Henrik Johansen / Tek.no
Skjermen bruker et såkalt MLA-panel (Meta 2.0 OLED), som hjelper til å få langt kraftigere lysstyrke enn vanlige OLED-TV-er. Philips opplyser at OLED+959 (og OLED+909) skal være kapabel til å gi fra seg opp mot 3000 nitsnitsNits er en måleenhet for lysstyrke i forbindelse med TV-er og skjermer. Jo flere nits en TV har, desto lysere og mer kontrastrik er bildet den kan vise. Dette er spesielt viktig i omgivelser med mye lys, for eksempel godt opplyste rom. Tidligere var det uhørt at en OLED-TV hadde over 1000 nits., hvilket er hakesleppende høyt sammenlignet med fjoråret. Og hadde noen fortalt oss for bare noen få år siden at OLED ville bikke 3000 nits innen bare få år, hadde vi neppe trodd på det. Men her er vi altså.
Philips har også husket på alle som liker å spille på TV-en sin. Her får du 144 Hz VRRVRRVRR står for "Variable Refresh Rate" (Vekslende Oppdateringsfrekvens). Dette er en teknologi som tillater TV-ens skjerm å justere oppdateringsfrekvensen i sanntid for å matche den aktuelle bildekilden. VRR er spesielt nyttig for spill, da det reduserer skjermskjæring (tearing).-støtte inkludert Dolby Vision Gaming. En løsning som gir både kjapp respons, men også god bildekvalitet optimalisert for spillere.
Philips OLED+959 er dekket med tekstil rundt hele rammen. Annerledes og kult spør du oss.
Ole Henrik Johansen / Tek.no
Samtidig er dette en gulvstående modell som i tillegg har Ambilight Plus, et system der du får fargene fra bildet lyst opp videre rundt i omgivelsene TV-en står. En funksjon mange som har hatt Philips fra før liker.
Ambilight Plus gir deg fire ganger så mange dioder som tidligere, samtidig som nå kan vise flere lag bak skjermen. Og du får dette lyset på tre av sidene på TV-en, hvor det mangler under skjermen.
Men det er også tenkt på lyden her. Philips startet for noen år siden et samarbeid med Bowers & Wilkins, og denne TV-en er intet unntak. Her får du et 5.1.2-system på 102 watt. Alle høyttalerne sitter i selve TV-en, hvor noen skyter lyden via taket, mens andre sender lyden ut på sidene og rett frem.
Slik ser Ambilight Plus-diodene ut på baksiden. Fire ulike rekkevidder skal altså gi flere lag med lys ut på baksiden av TV-en.
Ole Henrik Johansen / Tek.no
Her ser du Ambilight Plus forklart litt mer inngående.
Ole Henrik Johansen / Tek.no
Philips har hatt for vane å spa på med mye og god lyd i sine dyrere TV-er, og OLED+959 virker å ta denne egenskapen med seg. Dog var det for tidlige til at vi kunne få noe demonstrasjon av lyden, den var simpelthen ikke ferdig nok ennå.
Som du ser få er OLED+959 en gulvstående modell. Under presselanseringen kunne vi se to ulike farger på selve foten, hvit eller grå, men hvem av disse Philips ender opp med er ennå uavklart.
Philips OLED+959 kommer altså i tredjekvartal, blir i størrelsen 65 tommer. Men hva prisen blir vet vi ikke ennå.
I tillegg til ny toppmodell kommer også to nye lillebrødre i OLED-familien til Philips.
Den antatt beste av de to vil bli OLED+909, som har flere av muligheten som toppmodellen ombord.
Blant annet har du samme mulighet for gaming, altså 144 Hz VRR.
Men når det kommer til bildekvalitet så har også OLED+909 et Meta 2.0 OLED-panel, som betyr at også denne TV-en er meget lyssterk. Faktisk skal den klare opp mot 3000 nits denne også.
OLED+909 kommer også med disse føttene.
Ole Henrik Johansen / Tek.no
I tillegg har også den åttende generasjonen av P5-prosessoren funnet veien til denne modellen. Men det er altså en enkel-prosessor i denne, mens storebroren stikker av med «dual engine»-løsningen.
Og igjen skal AI brukes til å sikre best mulig bildekvalitet. Vi tar også en titt på denne, og vi må si det virker å være ganske jevnt race mellom denne og toppmodellen.
En av forskjellene er lydsystemet. Mens toppmodellen kunne skilte med full 5.1.2, har OLED+909 et litt enklere 3.1 system. Alle Philips sine OLED-TV-er som har et +-tegn i typebetegnelsen avslører at Bowers & Wikins har et ord med i laget. I motsetning til OLED+959 så fikk vi en demo på OLED+909, og vi må si det er imponerende hvor mye lyd denne TV-en gir fra seg. Vi fikk høre og se en snutt fra Mission Impossible, og det vi bet oss merke i var hvor godt de klarer å plassere enkelte lyder i rommet. For eksempel kommer noen inn i rommet og skyter fra høyre, så hører du klart og tydelig at dette skjer til høyre foran deg.
Denne modellen leveres også med Ambilight, men den kjører en vanlig løsning, og ikke den kraftigere Plus-løsningen som OLED+959 har.
OLED+909 komer angivelig i juni, og blir tilgjengelig i størrelsene 55, 65 og 77 tommer. Men prisen er ikke kjent ennå.
Philips OLED809
Ole Henrik Johansen / Tek.no
Samtidig så kommer også en ny versjon av 800-serien til Philips. En serie som tradisjonelt har vært en mye for pengene, og den nye OLED809 virker å bære dette med seg.
Riktig nok har denne modellen et enklere panel, men skal likevel være kapabel til å dytte ut rundt 1300 nits på full spiker. Som er rundt 30 prosent mer enn fjorårets tilsvarende modell.
Vi kan jo se at lysstyrken ikke er like rå som på de to storebrødrene, men sammenlignet med tradisjonelle OLED-skjermer er likevel nivået imponerende.
OLED809 kommer med en roterbar fot. Du får også en lignende på The One, forskjellen er bare at OLED-modellen kommer i metall, mens The One er i plast.
Ole Henrik Johansen / Tek.no
Igjen får du gaming-muligheter i opp mot 144 Hz med VRR, som igjen kan kombineres med Dolby Vision Gaming.
Siden dette er en modell som nok kommer til å være i den rimeligere enden av skalaen, er ikke lydsystemet like påkostet som hos de to andre modellene. Likevel får du et 2.1-system, men som oftest er du jo tjent med et ekstern anlegg for å sikre en best mulig filmkveld.
Philips OLED809 kommer i løpet av mai, og blir tilgjengelig i størrelsene 42, 48, 55, 65 og 77 tommer. Prisen er ikke kjent.
Det er ikke bare OLED som står på menyen til Philips. Spesielt om du vil ha noen større å se på enn 77 tommer, vil nye The Xtra komme som 85 tommer – i tillegg til 55, 65 og 75.
Denne modellen har en enkel men stilig design, og har bruker Mini-LED bakbelysning. Det gjør at presisjonen i bildet blir bedre enn med et vanlig baklys, som gir bedre bildekvalitet.
Denne skjermen ligger på rundt 1000 nits maks lysstyrke, og vi må si at kvaliteten virker å være ganske så bra. Vi liker hvordan fargene og kontrollen på baklyset spiller på lag, og overgangen mellom lyse og mørke partier i bildet virker bra uten noe spesielt med blooming.
Philips The Xtra kommer med et 144 Hz-panel, men har ikke noen AI-del i prosessoren slik OLED-modellene har.
Denne modellen kommer angivelig i butikken i juni. Men prisene er dessverre ennå ukjent.
Nye Philips The One
Ole Henrik Johansen / Tek.no
Også The One får en ny modell i Philips PUS8909. Dette har normalt vært en billig serie fra Philips, men som har gjort det godt i diverse tester. Philips sier ikke noe om prisene, men betegner selv denne TV-en som en «konkurransedyktig mellomklasse»-pris.
Denne skjermen skal ha en P5 prosessor og ikke minst kunne friste med 144 Hz panel. Så den kan virke å være kurant for deg som vil ha en TV med mulighet for å utnytte potensialet i en nyere spillkonsoll.
Også denne modellen får Ambilight på tre av sidene, og har en kledelig metall-ramme.
Skjermen kommer angivelig i mai, og fås i størrelsene 43, 50, 55, 65 og 75 tommer.
Selv om aksjene varer, prøver folk fortsatt å kapre dem.
Apple har riktignok ikke offentliggjort noen konkrete tall ennå, men etter hva bransjeanalytikere tror, kan det ha blitt solgt nesten 180 000 eksemplarer av Vision Pro i løpet av helgen.
AR-headsettet til 3 500 dollar kunne forhåndsbestilles fra og med fredag, og observatører har merket seg at leveringstiden bare timer etter lanseringen økte til mellom 5 og 7 uker.
Dette tyder på at det første partiet med enheter mest sannsynlig er utsolgt - noe Apple-analytiker Min-Chi Kuo anslår til mellom 160 000 og 180 000 Vision Pro.
Ikke verst for en luksusdings hvis dette stemmer, men nå gjenstår det å se om etterspørselen fortsetter, eller om det hovedsakelig er de mest hengivne Apple-brukerne som kaster seg over Vision Pro.
Forutsatt at tallene stemmer, er du overrasket over suksessen, eller er den omtrent som forventet?
