I flere tiår har vi holdt utkikk etter tegn på fremmed liv i verdensrommet. I en ny studie, publisert i det naturvitenskapelige tidsskriftet Nature, har forskerne vendt på det.
– Det er en spennende måte å se på dette. Vi har alltid sittet og lyttet etter liv, langt der ute. De (forskerne bak artikkelen, journ. anm.) ser motsatt vei. Det kan hende det finnes sivilisasjoner som leter etter liv, på samme måte som oss, og som har oppdaget oss, sier Pål Brekke. Han er fagsjef for romforskning ved Norsk romsenter.
Hvem der ute kan observere oss, og tegn til liv hos oss, dersom de leter på samme måte som vi gjør?
Vi mennesker finner planeter langt, langt borte ved å lete etter en dupp i lyskurven foran stjerner, forklarer Brekke. Slik er det at 70 prosent av exoplaneter, planeter utenfor vårt solsystem, blir funnet.
– Det er det samme som når en ser på sola. Når Merkur eller Venus går på innsiden, foran sola, ser vi en mørk skive over solskiva, og litt redusert lys. Det er den enkleste måten å finne dem på, sier Brekke.
Saken fortsetter under videoen.
Tidligere studier har undersøkt hvilke planeter som kan observere jorden på denne måten. Den nye studien bruker imidlertid beregninger for de over tid endrede utkikkspunktene fra stjernesystemer i Melkeveien. Forskerne har funnet at 1.715 stjerner, innenfor 100 lysår av jorden, er – eller har vært – i posisjon for å observere planeten vår passere sola i løpet av de siste 5.000 årene, i perioden det har vært menneskelig sivilisasjon. Ytterligere 319 stjerner vil få den samme muligheten i løpet av de neste 5.000 årene – hvor sivilisasjonen forhåpentligvis består.
[ Forskere har funnet sju planeter som ligner på Jorda ]
I 100 år har de kunnet høre oss
Menneskeheten leter også etter tegn til liv ved å lytte til blant annet radiobølger fra verdensrommet – og kanskje sitter romvesener og gjør det samme. 46 stjernesystemer er i posisjon til også å fange opp tegn til menneskelig eksistens, ved hjelp av våre radiobølger. Når man videre innskrenker til planetene som både kan se og høre oss, og i tillegg har potensial for å være beboelige, havner forskerne på tallet 29.
Forskerne har satt avstandsgrensen på 100 lysår – omtrent da de første radiosendingene begynte å sendes fra jorden. BBCs første radiosending fant sted i 1922. Elleve år senere startet NRK opp.
– Radiosignalene har lekket ut, og er på vei ut i alle retninger. De har ikke nådd lenger enn 100 lysår, forteller Brekke, og utdyper fra personlig preferanse:
– Det er 43 år siden Jahn Teigens berømte «Mil etter mil» fra 1978. Utenfor 43 lysår er det ingen i universet som har hørt Jahn Teigen synge den, sier Brekke.
I stjernesystemet Trappist-1, 45 lysår unna, kan glade romvesener endelig ta del i det kapitlet av Teigens Grand Prix-eventyr først i 2023. Bare elleve lysår unna ligger Ross-128, og der er det fremdeles sju år til de virkelig behøver å irritere seg over slukkingen av FM-nettet og overgangen til DAB.
[ Russland vil spille inn film i verdensrommet ]
Kronglete med store avstander
– Elleve lysår er ikke allverdens langt, men om vi skulle oppdage noe liv der ute, vil det ta lang tid å reise med vår teknologi, sier Brekke.
Nærmeste stjerne, Proxima Centauri, er fire lysår borte.
– Med romferge tar det omtrent 160.000 år. Vi kan reise litt fortere, kanskje tre ganger så fort, og da er vi nede i 50-60.000 år. Det er veldig lite sannsynlig å kunne reise elleve lysår med dagens teknologi, underdriver forskeren.
– Men vi kan fremdeles drive kultureksport?
– Jada, vi kan også snakke med noen. Om du har en kompis på Ross-128, og sender en SMS for å høre om han vil finne på noe gøy, ville det tatt elleve år før han fikk meldingen, og elleve år for å få svar. Det er kronglete med de store avstandene i rommet, sier Brekke.
[ Norge på 20. plass over land som tror på aliens ]
Lite tro på store avsløringer fra Pentagon
Vi vet jo at mange av lysene vi ser på stjernehimmelen skinner fra stjerner som døde for millioner av år siden.
– Så kan det hende at vi en dag får signaler fra noen som bor 100.000 eller én million lysår borte, men det spørs om det er noen vits i å svare. De er mest sannsynlig ikke der lenger, sier Brekke.
Han har heller ikke noen særlig tro på at det amerikanske forsvarets framlegg om Ufo’er kommer til å si noe særlig mer enn at flyvende objekter er uidentifiserte.
– Det er alltid spennende, men jeg er litt mer skeptisk til hysteriet rundt Ufo’er, og at det skal være aliens, sier Brekke, og understreker igjen hvor store avstander det er i verdensrommet, og de mange, mange mulige vitenskapelige forklaringer på hva annet objektene kan være.
– En kan jo også stille spørsmålet, dersom noen skulle ha reist i 50.000 år i Melkeveien og lander på jorden bare for å lage kornsirkler, og reiser igjen. Det er litt rart.
For jordboere kan det være relevant å lese Dagsavisens film- og restaurantanmeldelser.
[ Denne filmen tenner livsgnisten når alt virker håpløst (+) ]
[ The Vandelay: Ta turen for tartaren (+) ]
29 potensielt beboelige planeter har kunnet se og høre oss, ifølge ny forskning - Dagsavisen
Read More
No comments:
Post a Comment