Sonos’ minste lydplanke har fått Dolby Atmos
Vi har testet.
Lyden fra flat-TV-ene våre er sjelden så veldig mye å skryte av. Og jo tynnere TV-ene blir, jo dårligere blir lyden. Akkurat det er vanskelig å gjøre så mye med. Men det er likevel et godt stykke fra «kun» TV-lyd til et fullblods hjemmekinosystem, og det tomrommet forsøkte Sonos å fylle med den lille lydplanken Beam. Denne er nå kommet i versjon to, og vi har hatt nykomlingen til test en drøy ukes tid.
Hovednyheten med annengenerasjons Beam er at den har fått støtte for Dolby Atmos, lydformatet som kort fortalt legger til høydekanaler for lyden, i tillegg til vanlige surroundkanaler (du kan lese mer om Atmos i denne saken). Det takket være en ny og raskere prosessor som er i stand til å gjøre kraftigere lydprosessering i sanntid. Sonos sier selv at Beam (Gen 2) har gått fra en 3.0-høyttaler til en 5.0-høyttaler, tross at antall innvendige høyttalerelementer er de samme. Det er en mer «faset» lydproduksjon som skal gjøre at lydbildet oppfattes som større.
Dimensjonene er stort sett de samme som før (65 centimeter bred, 10 centimeter dyp og 7 centimeter høy), men tøymaterialet i front er byttet ut med aluminium – i hovedsak for å bringe designet på linje med andre nyere Sonos-høyttalere som Arc og Roam. Funksjonsmessig skal ikke denne endringen ha noen særlig påvirkning, kanskje med unntak av at høyttaleren blir litt mer solid i utformingen.
Sonos Beam (Gen 2)
"Sonos minste har fått Dolby Atmos, uten at det tilfører så voldsomt mye"
Fordeler
-
Støtter Dolby Atmos, eARC
-
Liten og kompakt, lav høyde gjør at den passer under de fleste TV-er
-
Flott lyd til størrelsen, spesielt til TV og film
-
Fullt ut kompatibel med resten av Sonos-systemet
-
Stilrent og pent design
-
Stemmestyring med Google Assistent eller Alexa
Ting å tenke på
-
Forskjellen med og uten Atmos er ikke veldig stor
-
I praksis ingen surroundeffekt
-
Kun én HDMI-inngang
-
Ingen bluetooth
-
Litt i overkant glad i å skarpe opp stemmer
-
Musikklyden er ikke like god som TV-lyden
Høyden er for øvrig såpass begrenset at Beam bør passe under de fleste TV-er, såfremt ikke foten er veldig lav. Det er eksempelvis ikke noe problem på min nåværende Samsung 75Q80T, men det ville muligens ha vært et problem på min tidligere TV, som hadde en fot hvor bunnen av TV-en var mye nærmere TV-benken.
Oppsettet er det samme som for andre Sonos-høyttalere, hvor du kan legge til høyttaleren i Sonos-systemet ditt ved hjelp ved å føre telefonen din over et NFC-felt på lydplanken. Veldig enkelt, og unnagjort på bare noen veldig få minutter.
Her får du også anledning til å gjennomføre Sonos’ TruePlay-kalibrering (støttes riktignok kun på iOS, etter sigende fordi det finnes så mange ulike mikrofonløsninger i jungelen av Android-telefoner), som for Beams del gjøres i to omganger – en runde der du skal ha telefonen der hodet ditt befinner seg i typisk sitteposisjon når du sitter foran TV-en, i tillegg til en egen romkalibrering – slik vi kjenner fra andre Sonos-høyttalere.
Som tidligere er Beam kun utstyrt med én HDMI-port for tilkobling til TV-en, men den er i det minste oppgradert fra ARC (Audio Return Channel) til såkalt eARC (enhanced Audio Return Channel) i denne omgang, noe som må til for at du skal kunne sende Atmos-lyd fra TV-en til høyttaleren. Noen annen lydinngang får du ikke, men det følger i det minste med en overgang fra HDMI til optisk (Toslink) i esken.
I utgangspunktet skal du kunne styre lyden på Beam med TV-fjernkontrollen, og det fungerte i alle fall knirkefritt på min TV. Muligens vil dette være mindre sømløst om du har en eldre TV. Litt frustrerende er det dog at hverken Beam eller TV-en oppgir volumnivå med et tall. Siden Beam også fungerer som en helt vanlig Sonos-høyttaler kan det også være litt irriterende at du må inn i appen for å bytte tilbake til TV-lyden om du har brukt planken til å spille musikk, for eksempel i Spotify.
Hva så med lyden, da? Beam (Gen 2) høres fortsatt veldig «sonosk» ut. Når du først kobler den til og det begynner å strømme lyd ut av elementene fremstår den kanskje ikke som så veldig imponerende. Sonos er jo vanligvis ganske nøkterne i fremtoningen, og det gjelder også for Beam.
Etter hvert som du begynner å lytte litt mer kritisk kommer imidlertid kvalitetene bedre og bedre frem – den lille høyttaleren klarer først og fremst å produsere et ganske stort lydbilde som gjør at den faktisk akkompagnerer en TV så stor som 75 tommer bedre enn vi kanskje hadde forventet.
Den klarer dessuten å gjengi dypbass i TV og film på en ganske overbevisende måte, til tross for at den er såpass kompakt som den er. Det er ingen selvfølge fra en liten lydplanke uten subwoofer. Du kan selvfølgelig legge til en Sonos Sub om du vil, men det gjetter vi kanskje at de færreste som kjøper en Beam vil gjøre. Subwooferen koster tross alt 8000 kroner, som jo nesten er dobbelt så mye som en Beam i seg selv. Det er stivt.
Dolby Atmos tilfører heller ikke så voldsomt mye på en såpass liten høyttaler, etter det vi har klart å utlede fra vår testing. Åpningsscenen i Netflix-filmen The Midnight Sky inneholder blant annet noen helikoptre som flyr «over deg» i bildet, og vi opplever at Atmos legger til litt høyde i lydbildet, slik at det fremstår som om helikoptrene flyr noe lengre over TV-en enn de gjør med vanlig Dolby Digital 5.1-lyd. Noen spesiell surroundfølelse får du imidlertid ikke. Mange lydplanker prøver jo å simulere surroundlyd ved å reflektere lyden rundt i rommet slik at deler av den skal oppleves som at den treffer deg bakfra, men denne effekten er stort sett fraværende på Beam.
Det samme gjelder for eksempel i storserien Squid Game. Når alarmen hyler i komplekset serien foregår i, føles lydbildet hakket større i høyden når vi lytter med Atmos, men uten at det tilfører så mye annet. Det er nok slik at du får mer nytte av Atmos i en høyttaler som har større evne til å kaste lyden rundt i rommet rundt deg enn hva Beam har. Du kan selvfølgelig koble til et par (identiske) Sonos- eller Symfonisk-høyttalere som bakhøyttalere, men vi har ikke hatt anledning til å teste det ut i denne omgang.
Ellers er Beam flink til å holde kontrollen selv om det skjer mye. I romeposet Away holder for eksempel lydplanken meget god kontroll helt i slutten av den første episoden, i en ganske episk scene med veldig mange lydmessige bestanddeler og et ganske komplekst lyddesign. Resultatet er et stort og fyldig lydbilde som det er imponerende at en såpass liten høyttaler klarer å produsere.
Enkelte mannestemmer kan i noen tilfeller låte litt hult, og fokuset på skarp dialog kan iblant bli litt i overkant, som kan gjøre Beam litt slitsom å høre på. I Sonos-appen kan du dessuten aktivere såkalt «taleforbedring», som skal fremheve dialog og dempe andre lyder. I de absolutt aller fleste tilfeller opplevde vi det som unødvendig. Appen har også en egen nattmodus som ved lavt volum gjør lave lyder mer hørbare og demper høye lyder, slik at du skal kunne høre hva som skjer uten å forstyrre andre.
Til musikk låter Beam kanskje litt innelukket. Både One og Five låter åpnere og luftigere, sannsynligvis litt på grunn av de passive bassradiatorene som gir Beam sine dypbassegenskaper, men som kommer litt «i veien» når vi snakker om musikk. Bassen blør litt over i mellomtonen, og det hele låter ikke like åpent og balansert som vi er vante med fra Sonos’ øvrige høyttalere. Hvis hovedbruksområdet er musikk ville vi nok altså valgt en annen Sonos-høyttaler over en Beam, selv om sistnevnte for så vidt også gjør nytten helt ålreit. Bluetooth får du for øvrig ikke her, kun WiFi – uten at det nødvendigvis er noe stort minus for en høyttaler som er ment å stå på samme sted hele tiden.
Har du problemer med synkronisering av lyd og bilde kan du for øvrig gå inn i Sonos-appen og legge inn en passende forsinkelse på lyden, slik at leppene på den som snakker for eksempel beveger seg i «synk» med lyden. Ellers får du støtte for både Amazon Alexa og kanskje viktigere: Google Assistant – akkurat som på øvrige Sonos-høyttalere med mikrofon.
Annengenerasjons Sonos Beam er fortsatt en kapabel liten sak som for veldig mange vil være en markant oppgradering fra den lyden TV-en selv klarer å produsere. Undertegnede synes kanskje ikke oppgraderingen er stor nok sammenlignet med min egen TV, som ikke er blant de tynneste og faktisk er utstyrt med ganske ålreit lyd, men jeg ser for meg at mange vil kunne ha stor nytte av en slik.
Det sagt, så er ikke Dolby Atmos-oppgraderingen på generasjon to noen voldsomt stor forbedring, all den tid Beam uansett ikke er i stand til å produsere noen markant surroundopplevelse. Noe mer romfølelse i høyden får du, men ikke nok til at det er verdt å bruke fem tusen kroner på å oppgradere fra første til andre generasjon. Musikklyden er heller ikke helt på nivå med øvrige Sonos-høyttalere.
Beam er likevel en kapabel liten høyttaler som tegner et større lydbilde enn hva dens begrensede fysiske størrelse skulle tilsi. Hvis en kompakt og plasseringsvennlig høyttaler er det du er på jakt etter, gjør den lite feil. Men filmmagi klarer Sonos ikke helt å skape.
PS: Vi er i disse dager i ferd med å hanke inn produkter til en større samletest av kompakte lydplanker. Den kan ventes i løpet av de kommende ukene, og der vil også Beam inngå. Dermed tar vi et lite forbehold om at karakteren kan bli endret etter den testen.
Sonos Beam (Gen 2)
"Sonos minste har fått Dolby Atmos, uten at det tilfører så voldsomt mye"
Fordeler
-
Støtter Dolby Atmos, eARC
-
Liten og kompakt, lav høyde gjør at den passer under de fleste TV-er
-
Flott lyd til størrelsen, spesielt til TV og film
-
Fullt ut kompatibel med resten av Sonos-systemet
-
Stilrent og pent design
-
Stemmestyring med Google Assistent eller Alexa
Ting å tenke på
-
Forskjellen med og uten Atmos er ikke veldig stor
-
I praksis ingen surroundeffekt
-
Kun én HDMI-inngang
-
Ingen bluetooth
-
Litt i overkant glad i å skarpe opp stemmer
-
Musikklyden er ikke like god som TV-lyden
Sonos Beam (Gen 2) - Test - Tek.no
Read More
No comments:
Post a Comment