Cakotong: Vi anmelder Steam Deck

Nintendo Switch kom ganske nært, og det et stadig utviklende alternativ å strømme spill direkte gjennom tjenester som Xbox Game Pass, GeForce Now og Stadia via høykvalitetsskjermer som den Retina-utstyrte iPad Pro. Ønskedrømmen om å ta med storspillene dine på toget, med synkronisert lagring slik at du kan fortsette hjemme, er derimot urealisert, i hvert fall til en viss grad.

Som de førnevnte eksemplene tilsier har vi kommet ganske nært, og vi kommer stadig nærmere teknologi som tillater en spillopplevelse i miniatyr på farten, men vi ser samtidig for oss at Steam Deck er det nærmeste vi kommer denne oppfyllelsen av AAA-opplevelsen, og takket være Valves gunstige hardware-design kan det denne gangen virke banebrytende - til tross for at de er svært avhengige av utviklerstøtte for å være skikkelig transformerende.

Etter hvert kommer vi til å utforske Steam Decks spillopplevelser langt mer detaljert. Denne artikkelen vil derimot kun fokusere på hardware-aspektet. Konsollen i seg selv er produsert med den samme sortfargede, matte og myke plastikken Valve har brukt tidligere. De viser ikke fettflekker særlig godt, og man ser heller ikke støv så altfor tydelig på overflaten, som gjør det til et godt valg for noe som kan nytes på sofaen med fettete fingre.

Før vi går videre på hvordan den føles, prestasjonsparametere og øvrige inntrykk, la oss først gå gjennom konsollens spesifikasjoner. Konsollen utstyres med tre SKU-er, en 64GB eMMC minneutstyrt modell til omkring 3600 kroner; en 256GB utgave som oppgraderer til NVMe lagring for om lag 4800 kroner; samt en 512GB utgave for rundt 5800 kroner, som også kommer med anti-gjenskinns glassdekke. Det er kanskje en tanke manipulativt å veksle mellom minnekapasitet og glassdekke som insentiv for å oppgradere, ettersom det er å skape ulike prestasjonsevner på tvers av hva som bør være identisk maskinvare. I det minste er det ingen forskjell i RAM-satsene, men vi anbefaler likevel ikke eMMC-utgaven, selv om vår testenhet har vært utstyrt med 256GB NVMe, da denne typen bare kan levere langsommere og mye mindre tettpakket data.

Dette er en annonse:

Dessuten kommer alle utgaver med 4-core/8-thread 2.4GHz-3.5Ghz Zen2-basert CPU, ved siden av en 8-core 1.0-1-6GHz RDNA2-basert GPU, så vel som 16GB LPDDR5 RAM. Generelt sett er dette imponerende spesifikasjoner, chassis-størrelsen tatt i betraktning, og vitner om hvordan miniatyrisering av teknologi har gjort slike maskiner mulige, samtidig som det opererer innenfor et rimelig varmenivå.

Maskinen er utstyrt med en syv tommers IPS berøringsskjerm, og alle utgaver tilbyr de samme grunnleggende tilkoblingsmulighetene; USB-C-ladning, WIFI5 (ikke 6,) Bluetooth 5.0 (ikke 5.2,) MicroSD-utvidelse og en 3.5mm jackplugg. 40Watts-batteriet skal gi omtrentlig 4 til 6 timers spilletid, men vi opplevde at dette estimatet kunne variere veldig alt etter hvilket spill man spilte. Skjermoppløsningen er på 1280x800, innstilt på 60Hz, og sikter på å kjøre denne oppløsningen tett opp mot 60fps, eller 30fps, avhengende av grafikkinnstillinger.

Steam Deck har krefter nok til å levere akseptabel, om ikke imponerende, grafisk kvalitet på tvers av titler som Death Stranding, Cyberpunk 2077 og Devil May Cry 5 - titler av nyere dato som krever enn viss prestasjonsflyt man tidligere tenkte var umulig på håndholdte konsoller. Før vi går dypere inn i dette, la oss først utforske et annet banebrytende aspekt ved Steam Deck; tilgjengelighet og inndatakontroll. På grunn av Steams enorme katalog som Steam Deck må kunne støtte, har Valve vært nødt til å tilby all slags tenkelig inndata-funksjonalitet. Her er en innebygd Steam Controller med D-pad, fininnstilte analogstikker, haptiske plater (som både er for små og er flate i stedet for konkave), touch-funksjonalitet i skjermen samt innebygd gyroskop og akselerometer. Det er også variable funksjonsknapper, omtrent fire på baksiden, og det er da et flust av måter å spille forskjellige spill på med liten til ingen tuning direkte fra utvikleren. Husk også at du selv kan justere på sensitivitet, inndata-metoder og knappeoppsett, og selv bestemme hvordan et gitt spill skal føles å spille.

Dette er jo vel og bra for de som liker å knote med sånt, men kan være grobunn for en del frustrasjon hvis du er en som er på jakt etter noe som bare er plug n' play. Selv Valves egne Half-Life 2 kommer med en slags kombinasjons inndata-metode som tar i bruk den haptiske platen for å etterligne en muse-liknende kontroll, men knappene for kommandoer, og R2-knappen for å velge noe i menyene. Det er lett å både bytte og endre på, men krever en del tilpasning. Men selvsagt vil de fleste spill komme med muligheter for tilpasning til håndkontroller, og vil følgelig være identisk oppsatt.

Dette er en annonse:

Valve har tidligere vist at de vet å mestre maskinvare, og Steam Deck er nok et eksempel på dette. Dog litt stor, med en vekt på rundt 500 gram og nesten dobbelt så stor som en Switch, er den godt produsert og sammensatt, og den eneste klagen man kan ha på størrelsen er at man i noen situasjoner må justere på hendene for å kunne rekke avtrekker- og skulderknappene. Dette problemet varierer fra spill til spill, men det er likevel merkbart. Foruten det fungerer DSP-stereohøytalerne flott, og varmestyringen gjorde at maskinen aldri befant seg over ubehagelige temperaturer, selv etter å ha klokket inn en time med Cyberpunk 2077 og en halvtime med Baldur's Gate III. Du kan selvsagt høre viften, men den er aldri så høylytt at den er distraherende. Under vår testing registrerte vi at lyden gikk opp til omkring 39 desibel - igjen, det er merkbart, men ikke irriterende.

Dette er selvsagt noe man selv kan justere, både gjennom menyene i spill, men også ved å justere TDP i BIOS, slik man ville på en PC. Vårt inntrykk er dog at ved å beholde SoC i automatisk modus, vil Steam Deck overvåke og optimalisere dette på egen hånd. Valve sendte oss ikke noen formell liste over godkjente titler, men vi forsøkte oss på noen spill hvor utviklerne la tanke ned i spillets funksjonalitet; Control, Devil May Cry 5 og Portal 2. Vi prøvde også ut noen uvanlige titler, som Hardspace: Shipbreaker, et spill med liten til ingen integrert optimalisering, men som allerede nevnt vil et skikkelig dypdykk i spill gjøres i en egen separat artikkel.

Dette er en annonse:

Vi klarte å holde oss innenfor den bekvemmelige grensen på 60 bilder i sekundet, da på de lavere innstillingene, og selv om dette kan virke skuffende, vil konsoll- og PC-kyndige entusiaster mest sannsynlig ikke vite hvordan spill som Control ender opp med å se ut på en syv tommer skjerm. Med en slik kompresjon i størrelse er de lavere innstillingene relativt bedre enn den gjengse konsollopplevelse. Selv Devil May Cry 5 på de lavere innstillingene klarte å nå opp til 92 bilder i sekundet, og gikk heller aldri under 80. Baldur's Gate III ble også konsekvent kjørt på lavere og middels innstillinger, og selv om bruken av haptiske platene er noe knotete, er det en likevel stilig måte å spille isometriske strategispill på. De er derimot en tanke små, som betyr at med mindre sensitivitetsinnstillingene er skrudd helt opp vil du være nødt til å dra tommelen tilbake flere ganger for å navigere over et kart. Dessuten ble vi aldri gode venner med gyro-styringen, som aktiveres ved å holde den ene analogstikken nede. En skikkelig Steam Controller-løsning ville nok virket bedre her.

Det skal også sies at selv om Valve lover dedikert støtte for enhver utvikler som ønsker optimalisering for Linux, Proton og Steam Deck, så er det fort gjort å støte på problemer. Per i dag vil Steam Deck laste ned den avviklede Linux-versjonen av Rocket League automatisk, Dead Cells nektet å kjøre før en oppdatering kom mens vi var midtveis i denne omtalen, Hardspace: Shipbreaker nektet å dra frem SteamOS-tastaturet, som betyr at vi måtte hente det fra UI'en på egen hånd, og flere spill trenger omfattende løsninger for å fungere med et foretrukket kontrolloppsett. Om dette problemet vedblir innen du leser dette er vanskelig å si, men det er en viss tiltale mot den forholdsvis unge plattformen, og selv om Proton og SteamOS fungerer for det meste, er det likevel ikke problemfritt.

Alt i alt er Steam Deck et teknologisk vidunder på de fleste områder, selv om det vil være krevende for den mest gjengse bruker å plukke opp for å spille uten å måtte finjustere de grafiske innstillingene til hvert spill. Det hjelper dog at operativsystemet, en versjon av Valves Big Picture Mode, kjører med en konsistens og flyt som er regelrett forbausende. Det har en modenhet, sosiale funksjoner og pålitelighet som konkurrerer flott med, om det ikke utklasser, andre konsollers grensesnitt, og viser samtidig hvor langt Nintendo har igjen å nå.

Når man utelukkende ser på maskinvaren er Steam Deck en svært kompleks maskin, med muligheter for å utstyre den med eget operativsystem, lage fasetterte inndata-metoder for spesifikke bruksområder, samt et utvalg forhåndsinnstillinger å gå ut fra. Fans vil garantert komme på sine egne finurlige løsninger i fremtiden, som gjør et øyeblikkelig kjøp desto mer fristende. Hvis du spiller utelukkende på konsoller og rynker på nesa av tanken på å bytte mellom grafikkinnstillinger, vil dette trolig ikke være for deg. Men for enhver annen som har vært på let etter en håndholdt AAA-enhet, så er dette definitivt løsningen.

Det hersker ingen tvil om at dette er det mest allsidige og kraftige håndholdte systemet vi har vært borti. Det eneste som står uforløst er Linux' operativsystem. Vi har sett før at Steam Machines som selger maskinvare sliter med å tilby full tilgang til Steams bibliotek, og selv om Proton kan virke noen ganger, er det likevel ikke feilfritt. Å etterlate noe så omfattende til tilfeldigheten, på tross av uttalelser fra Valve om dedikert støtte, er til syvende og sist sjansespill, spesielt i et marked med spillbibliotek spredt over flere nettbutikker. Om man kommer til å kunne spille ethvert PC-spill man vil på Steam Deck er noe tiden vil vise. For øyeblikket kan det ikke se slik ut, men det skal likevel være nok her for å bli tilfreds. Men, Valve er seg selv lik, og det hele vil til sist hvile på utviklerstøtte.