Forskere fant likhet mellom Grønlandsisen og Jupiter-måne - NRK

Jupiter er den største planeten i solsystemet og har ikke mindre enn 79 store og små måner.

Europa er den fjerde største av disse, litt mindre enn jordens måne, men også en av de mest interessante med tanke på forskning på mulig utenomjordisk liv.

Forskere ved Stanford University konkluderer nå i en ny studie at Europa er den mest lovende kandidaten for å finne liv i solsystemet.

Europas hav kan romme liv, skriver de i Nature Communications.

Forskerne tror at vannlommene med saltvann er vanlige på Jupiters måne, og at disse lommene er lovende steder å lete etter tegn på liv utenfor jorden.

Foto: HANDOUT / AFP

Koblingen til Grønland

Forskere har i mer enn 20 år vært opptatt av Europas isete overflate.

Europa er dekket av gigantiske parallelle høydeformasjoner som ligner de man ser på Grønlands isoverflate.

Dette er «doble rygger» med topper som kan bli nesten 300 meter høye. Mellom disse er det brede daler.

Forskere har ikke visst hvordan disse ble dannet, men en gruppe forskere som har studert innlandsisen på Grønland, fant nylig lignende formasjoner i isen der.

Forskerne skildrer i Nature Communications hvordan isryggene på Grønland, som er omtrent 50 ganger mindre enn de på Europa, ble dannet da grunne bassenger med vann under overflaten frøs og sprakk overflaten gang på gang, og til slutt dannet disse formasjonene.

Forskerne mener det samme har skjedd på Europa.

Et bilde tatt av Nasa viser den isete overflaten til Europa.

Foto: NASA / Reuters

Kan frakte næring

Hvis Europas doble rygger også har blitt dannet på denne måten, tror forskerne at det tyder på at grunne vannlommer må ha vært, eller kanskje fortsatt er, vanlige i det tykke isskallet på månen.

Og selv om Europas overflate består av et tykt isskall på mellom 15-25 km, flyter det på et hav som anslås å være mellom 60-150 km dypt.

Europa inneholder sannsynligvis dobbelt så mye vann som på jorden. Det kan bety at mulighetene for at liv utvikler seg på månen er større enn man har antatt.

Hvis isryggene som krysser Europa ble dannet samme måte som på Grønland, kan lommene med vann under isoverflaten hjelpe til med å frakte næringsstoffer ned til det salte havet. Næringsstoffer som er nødvendige for liv.

Et bilde tatt med Nasas Hubble-teleskop viser Jupiters måne Europa.

Foto: NASA / Reuters

– Virkelig spennende

På Grønland renner vann inn i de underjordiske lommene fra overflatesjøer, men på Europa tror forskerne at flytende vann presses opp mot overflaten fra det underliggende havet gjennom sprekker i isskallet.

Denne gjennomstrømmingen av vann kan hjelpe til med å sirkulere oksygen og næringsstoffer som er nødvendige for liv i Europas hav.

– Det er virkelig spennende å forestille seg at livet har en sjanse her, sier seniorforfatter av studien, Dustin Schroeder i en pressemelding.

– Denne bevegelsen av vann kan hjelpe til med å sirkulere kjemikalier som er nødvendige for liv nede i Europas hav, sier han.

Stanford-teamets interesse for temaet ble utløst av en presentasjon om Europa som nevnte ryggformasjonene.

Dette minnet forskerne om noe de hadde lagt merke til på Nordvest-Grønland.

– På Grønlandsisen er det en dobbeltrygg som ser nesten nøyaktig ut som de vi ser på overflaten av Jupiters måne Europa, sier Riley Culberg, geofysiker ved Stanford.

Nasas Europa Clipper-satellitt som skytes ut i 2024, forventes å kaste mer lys over hvordan formasjonene på Jupiters måne ble til. Da skal man bruke radarer for å se under isen og samle informasjon om vannets sammensetning.

Adblock test (Why?)

Forskere fant likhet mellom Grønlandsisen og Jupiter-måne - NRK
Read More