I den siste tiden har jeg gjort mye. Flyttet leilighet, jobbet, og utrolig nok klart å skvise inn en hel del dataspill i mellomtiden. Husker dere Elden Ring? Det har jeg spilt/spiller enda, og jeg har veldig mange meninger. Flettet mellom det uendelige eventyret det spillet er har jeg også klart å spille en hel del Final Fantasy XV. Det balanserte helgemåltidet av behagelig roadtrip med gutta og en endeløs kamp for å bli Elden Lord har vært det perfekte avbrekket fra en travel og komplisert hverdag.
Den perfekte middagsgjesten fra helvete
Elden Ring starter kvelden som den perfekte gjest. Interessante fortellinger, morsomme vitser, streng men god debatt. En gjest for historiebøkene tenker du. Dessert serveres, det gode selskapet fortsetter. «Kvelden er enda ung,» sier de og åpner kveldens tredje, fjerde, og femte flaske vin. Dere prater til langt på natt. Dine forsøk på å avslutte selskapet er håpløse; Elden Ring bare pøser på med flere og flere historier. Du blir helt ør av alt du får vite, og begynner kanskje etterhvert å lure på om de har begynt å gjenta seg selv. Du oppdager at de fleste historiene går i hverandre. Har du ikke allerede hørt denne?
Misforstå meg rett: Jeg elsker Elden Ring, og det er uten tvil blant toppen av det jeg har spilt hittil i år. Maken til banedesign i en sømløs åpen verden har jeg aldri sett før, og noen av de beste bossene From Software har skapt er i dette spillet. Jeg har 96 timer spilletid, er på aller siste boss, men sliter med motivasjonen til å fullføre. For første gang i serien har jeg ikke umiddelbart lyst til å spille det igjen, slik jeg gjorde med både Bloodborne og Sekiro. Elden Ring har rett og slett utmattet meg.
Dette er en annonse:
Final Fantasy XV - en reddende engel
Mot slutten av Elden Ring trengte jeg en pust i bakken. Jeg romsterte gjennom spillbiblioteket, hvor Final Fantasy XV stod for å dele ut akkurat den klemmen jeg trengte. Rart hvordan total utmattelse bare forsvinner i det gode selskap av A1/Backstreet gutta/NSYNC osv.. Dette spillet kjøpte jeg ved lansering, spilte litt og mistet raskt interessen. Mengden tekniske problemer, samt den kjedelige mengden reise frem og tilbake for å oppnå lite gjorde det som skulle være årets spill til en av årets største skuffelser.
Denne gangen er synet annerledes. De lange bilturene er flotte. Av og til trenger man et spill som sløser tiden din med lange automatiske bilturer med enkel og sjelden dialog. Har ikke helt en grunn til hvorfor dette traff i år, men alt ved XV traff meg midt i blinken. Alt av sidequests blir gjort - sniffer blomstene, tar bildene Prompto ønsker, skaffer ingrediensene Ignis trenger. Jeg har ikke ord til å forklare hvorfor det traff så godt som det gjorde, men dette har vært en av de sjeldne spillopplevelsene. Kanskje det har med tilstanden til virkeligheten for tiden. Behovet for å falle inn i en annen verden har aldri vært større. Final Fantasy XV lar deg forsvinne inn i dens detaljerte og rike skildring av amerikansk gokk med ymse europeiske storbyer krydret her og der.
Jeg drar gjerne på ørten sideoppdrag for å jakte monstre som kun kommer ut ved spesifikke tidspunkt om døgnet. Trenger du ingredienser til å servere biff stroganoff på dineren din? Ja selvfølgelig! Jeg ordner det med et glis om munnen. Final Fantasy XV gir deg eksponentielt mer bunnsolid verdensbygging jo mer tid du bruker på det. Dette er ikke et spill der man bør spurte gjennom hovedhistorien og gjøre sideoppdrag senere. Historien styrkes av karakter- og verdensbyggingen sideoppdragene gir. Ta alt i ett jafs.
Dette er en annonse:
Til neste gang
Mange spill har falt til backloggen grunnet den utrolige mengden tid Elden Ring endte opp med å ta. Sifu roper på meg. Horizon: Forbidden West kom ut ja! Gran Turismo 7, sa du?
Akkurat nå vil jeg fortsette på Final Fantasy-bølgen mens den dytter meg, men hva som faktisk blir spilt innen neste gang vi snakkes gjenstår bare å se. Sees!
Redaksjonens Lørdagshjørne: Elden Ring, Final Fantasy XV og en ukontrollerbar backlog - Gamereactor Norge
Read More
No comments:
Post a Comment