Vi er inne i det mange vil kalle en liten spilltørke, og dette fenomenet fører ofte til at jeg liker å gjøre et dypdykk i hva jeg har gått glipp av, og prøve å spille så mye av det jeg kan. Dette har i det siste ført til oppdagelsen av en spillserie kanskje mange har glemt, i tillegg til mer kjente og kjære multiplayer-spill.
En spillserie jeg aldri fikk brynet meg på var F.E.A.R.-serien. Du vet, det spillet med hun lille bleke jenta med det svarte lange håret på coveret? (Tydelig inspirert av diverse japanske skrekkfilmer som The Ring og The Grudge). Dette er spill jeg alltid har sett ligge på hylla i diverse spillbutikker da dette var noe man fortsatt kunne besøke i vårt kjære land. Om det var andre prioriteringer eller at jeg var for pysete er ikke godt å si (er nok begge deler), men jeg har hørt mye bra om serien i senere tid og har hatt lyst til å prøve. Særlig spillets kunstige intelligens har blitt hyllet som blant de beste i sin generasjon. Det at Xbox Series X har FPS boost for spillet gjorde at det fristet å få spilt det på akkurat den konsollen. Jeg har en PC, men jeg har de senere årene blitt mer glad i å sitte i sofaen og spille på den store TVen min. Det var bare et problem med dette; det første F.E.A.R.-spillet er ikke å finne på Microsoft Store. Man må faktisk ha det på disk. Utrolig merkelig med tanke på at spillet har blitt optimalisert for Series X. I tillegg er faktisk de to oppfølgerne tilgjengelig digitalt. Dette skulle dog ikke stoppe meg. Jeg kastet meg på Finn.no for å finne et fysisk eksemplar. Dette var heldigvis en smal sak, og jeg fikk spillet i posten etter bare 3 dager for den nette sum av 60 kr.
Dette er en annonse:
Siden spillet er fra såpass tidlig i Xbox 360-generasjonen var jeg jo litt redd for at spillet ikke hadde holdt seg særlig godt. Selvfølgelig merker man at spillet er litt gammelt, men jeg må si at skytingen og fysikken i spillet virkelig gjør opp for det. Jeg som også har trodd at dette var et ganske rent skrekkspill har tatt grundig feil. Det er skrekkelementer, men dette er mer en ganske klassisk førstepersonsskytespillkampanje. Det mest unike med spillet er muligheten til å få alt til å gå i sakte film. Man blir stadig overveldet av soldater som er overraskende smarte og aggressive, og da er denne muligheten alfa omega. Det er en fryd å spille, og det er masse våpen å bryne seg på. Jeg liker særlig godt det at spillet har helsepakker og rustning man plukker opp. Er man særlig uforsiktig kan man ende opp med å ha svært lite helse og ingen mulighet til å fikse det. Dette legger til en ekstra liten spenning i rumpemusklene, som om ikke den super-creepy spøkelsesjenta gir nok av det. Etter å ha runnet historien tok jeg likeså godt og kjøpte F.E.A.R. 2: Project Origin også. Det har virkelig ikke holdt seg like godt som det første spillet. Det virker som at det svært populære Call of Duty 4: Modern Warfare som kom ut bare få år før har inspirert utviklerne til å følge nærmere i deres fotspor. Det prøver for hardt å herme, og blir dermed en svakere opplevelse fordi seriens mer unike elementer forsvinner til fordel for litt lunkne militærskytespill-trender de ikke får til like godt. F.E.A.R. 2: Project Origin er fortsatt en helt grei opplevelse, men det første er langt bedre. Faktisk kan jeg varmt anbefale det til alle skytespill-fans. Det er kanskje gammelt, men det er enkelte gamle spill som har en helt spesiell magi nyere spill mangler. Det er en helt spesiell stemning i spillet og jeg koste meg mye mer enn jeg hadde trodd på forhånd.
Ellers i det siste har jeg fått kasta meg tilbake i Tom Clancy's Rainbow Six: Siege. Dere som har spilt dette selv vil skjønne hvor vanskelig dette er å komme tilbake til om man har vært borte i flere år. Kartkunnskap er et absolutt must, og de mange kartendringene i tillegg til nye kart gjør denne opplevelsen til en prøvelse til tider. Heldigvis er spillet såpass gøy ellers at jeg storkoser meg.
Dette er en annonse:
Jeg har også klart å bli delvis bitt av basillen kjent som Apex Legends. Enda et spill det er vanskelig for den uvitende å komme inn i. Det blir mange dårlige runder, men de mer erfarne vennene mine hjelper meg med tips og triks. Det går som regel ok, og et knippe seire har det heldigvis blitt. Jeg storkoser meg hvertfall, og det er artig å ha funnet enda et multiplayer-spill man kan fylle dagene med når spilltørken er som verst.
Hva har du tenkt til å spille i helgen/pinsen? Noen spilltips til våre lesere? God pinse!
Redaksjonens Lørdagshjørne: Mann (28) spiller F.E.A.R. i 2022 - Gamereactor Norge
Read More
No comments:
Post a Comment