Det er to måter (eller flere) å se på denne helsprø spillserien. Jeg kunne avfeid det andre geitespillet som rent tull, monotont og latterlig. Eller jeg kan liksom se det for hva det er og ha det gøy med tullet som tilbys. Jeg velger det siste, for selv om Goat Simulator 3 neppe er årets spill, så har jeg og Frank (7 år) fått oss en god latter av Coffee Stain Norths nyeste geiteeventyr.
Alt er det samme, og det er ingen tvil om at dette kunne vært en utvidelse av Goat Simulator i stedet for en helt frittstående tittel. For ja, det handler fortsatt om nøyaktig det samme på nøyaktig samme måte med nesten nøyaktig samme spillmekanikk i fokus. Fysikkbasert tull i et lekehus hvor en geit med sin elastiske, klissete supertunge fungerer som hovedpersonen. Du befinner deg i en fantasiverden som minner om et billigere Saints Row, og din oppgave er å fullføre forskjellige delmål og oppdrag i rollen som geita, og de fleste dreier seg om ting som skal flyttes, hentes eller ødelegges - ved å bruke supertungen eller hornene som lar deg stange ting.
Goat Simulator begynte sitt liv som en aprilsnarr, der såpass mange likte idéen at Coffee Stain bestemte seg for å faktisk utvikle det til et fullverdig spill, og siden den gang har det bare utviklet seg til og ble mer og mer tåpelig. Det er få spill gjennom tidene som er fundamentalt mer absurde enn dette, og det takker jeg det Stockholm-baserte studioet for. Goat Simulator 3 har gitt meg og sønnen min mye latter. Det er nok ikke en spillopplevelse vi kommer til å huske særlig godt om to-tre år, men for øyeblikket har det vært skikkelig tullete underholdning for oss begge.
Det er imidlertid mange ting å kritisere, hvis vi skal se under overflaten og prøve å dissekere bestanddelene. Fysikkmotoren er fortsatt dårlig og animasjonsarbeidet virkelig råttent. Geita ser ut som en stiv robot fra et spill fra 1999 når den løper, menneskene du støter på ser ut som høysekker når de velter eller blir kastet over et gjerde, og gjenstander er vektløse når de dyttes rundt i spillverdenen. Det er heller ingen konsekvenser i spillverdenen og utfordringsnivået er i utgangspunktet ikke-eksisterende. Det gjør at det fort blir kjedelig og ganske meningsløst med mindre du spiller dette sammen med en fnisende syvåring som ikke bryr seg om trivielle ting som mer realistisk fysikk, gode animasjoner eller mening i spillverdenen.
Grafikken er heller ikke særlig bra i det hele tatt. Jada, dette er penere enn for eksempel originalen som ser ut som en PS2-tittel, men spillverdenen ser virkelig ikke ut som den er fra 2022, selv om verden selv har vokst seg betydelig større enn forrige gang. Det er massevis av nerdete referanser i form av påskeegg også som fikk meg til å le høyt ved flere anledninger. Jeg har funnet en kopi av Konamis P.T.-korridor, en Wolfenstein 3D-bane og flere Skyrim-hyllester. Muligheten til å spille med opptil tre venner er også vellykket fra et teknisk perspektiv, og det å boltre seg sammen og se hvordan medspillerne dine flyr rundt som geiter med rakettkastere festet på ryggen er virkelig humoristisk.
Imidlertid er det ganske mange feil her, generelt. I timene mine med Goat Simulator 3 har jeg gått gjennom bakkestrukturen mange ganger, spillet har krasjet fullstendig flere ganger, og geita mi har blitt sittende fast i gjenstander utallige ganger for ikke å snakke om den ustabile bildeoppdateringen som hoster og stammer med jevne mellomrom. Teknisk sett kan dette være noe mye mer enn det er.
Hvis du, som meg har barn hjemme å spille med, er det definitivt verdt en titt. Men det er heller ikke egentlig mulig å lukke øynene for at det har skjedd relativt lite i den absurde geiteverdenen siden sist og at de tekniske manglene rett og slett blir litt for håndgripelige til at dette kan få en høyere score på vår karakterskala.
Goat Simulator 3 - MSN
Read More
No comments:
Post a Comment