Aliens: Dark Descent er først og fremst en ganske god idé. Ta den intense Aliens -lisensen (legg merke til den viktige "s-en" på slutten, som understreker at det er det mer actionorienterte hjørnet av det ekspansive universet) og kombiner det med et isometrisk, strategisk perspektiv. Det gir deg større strategisk oversikt, ja, men det understreker også paranoiaen som følger med når du styrer deg selv og teamet ditt gjennom Xeno-befengte miljøer - du ser mer, men du er også mer nervøs for når ting går fra å være overkommelige til å bli virkelig, virkelig, virkelig ille.
Utvikleren Tindalos har mestret kunsten å tilby en avansert, men håndterbar simulering via sine to Battlefleet Gothic: Armada spill, men sammenlignet med å styre flåter av gigantiske romskip i interplanetarisk krigføring er dette et strammere, tettere og mer skjørt opplegg. Det finnes bare Colonial Marines, og du har mildt sagt dårlige odds.
Dark Descent er en original historie, i den forstand at spillet narrativt sett ikke handler, tolker eller eksisterer som en forlengelse av eksisterende hendelser. En stor romstasjon i bane rundt planeten Lethe blir på mystisk vis invadert av Xenomorphs, et romskip med Colonial Marines blir skutt ned og krasjer på planetens overflate, du styrer Mako Hayes og Jonas Harper, som begge prøver å finne ut hvordan dette utbruddet startet og hvilke mørke krefter som står bak. Det ville være synd å avsløre mer, men la oss bare si at historien og karakterene ikke er helt ubrukelige, men de bryter absolutt ikke ny narrativ grunn for dette universet. Noen vil kanskje glede seg over at Ridley Scotts mer filosofiske røtter fra spesielt Prometheus er fraværende, men den sjarmerende selvbevisstheten fra Camerons Aliens glimrer også med sitt fravær. Historien, og forholdet som utvikler seg mellom de to hovedpersonene, eksisterer først og fremst som en glorifisert kulisse for mer taktisk action, og selv om et par mellomliggende scener forsøker å introdusere drama her og der, faller det relativt raskt til jorden. Det er ingen katastrofe, men er det spesielt spennende? Nei...
Dette er en annonse:
Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men etter den første traileren trodde jeg at det var snakk om en turbasert, rutenettbasert struktur i likhet med Firaxis' XCOM-spill, men det er ikke det Aliens: Dark Descent er i det hele tatt. Det er faktisk et rendyrket actionspill fra et isometrisk perspektiv, der du styrer opptil fem individuelle enheter som en gruppe ved å flytte dem fra posisjon til posisjon. Dette er langt mer intuitivt med en mus, og så vidt jeg kan se, kan du ikke bare flytte dem med en analogpinne på en kontroller eller bruke WASD-tastene på et tastatur. Mens de beveger seg, kan du lyse i ulike retninger med gruppens lommelykter, plassere ut tårn eller ta andre strategiske valg. De skyter også mens de beveger seg.
Det betyr i praksis at du er en slags taktisk overkommandant som observerer slaget fra en mer hensiktsmessig isometrisk vinkel og deretter beveger teamet ditt systematisk gjennom hver bane. Du kan alltids bruke sakte film til å kjede sammen ulike taktiske avgjørelser og se utfallet, men ideen med Dark Descent's gameplay loop er at du gir ordre i stedet for å være den som trykker på avtrekkeren.
Dette er en annonse:
Det finnes ganske mange strategiske muligheter på slagmarken. Du kan sveise dører bak deg for å forhindre bakholdsangrep, sette opp de nevnte tårnene eller lede fiender inn i en flaskehals med ild. Du kan gi individuelle ordrer til bestemte teammedlemmer og deretter se tilfredsstillende resultater, og alt i alt er det ingen mangel på strategiske verktøy - snarere tvert imot. Men samtidig kan det bli litt mye, spesielt for de som ender opp med å spille på konsoll, ettersom raske, kjappe bevegelser og taktiske avgjørelser må tas i umiddelbar rekkefølge, og kontrollene og oppsettet hindrer deg ofte i å gjøre det hvis du ikke har mus og tastatur for hånden. Etter å ha spilt på PC begynte jeg med en kontroller, men ga raskt opp.
Spenningen er imidlertid til stede, noe som i seg selv er litt av en bragd når du ikke ser gjennom kikkertsiktet ned på en glupsk Xeno, men når teamet ditt beveger seg gjennom en mørk, forlatt base og ser det velkjente glimtet av aktivitet på bevegelsessensoren, har det samme effekt som andre solide Alien -historier har hatt - spenning på sitt beste.
Selv om Aliens: Dark Descent ikke er XCOM, er det tydelig at Firaxis' spill har vært en viktig inspirasjonskilde. Du vender tilbake til det styrtede romskipet Otago mellom de enkelte oppdragene, oppgraderer enhetenes utstyr, sender de aktuelle soldatene til legen og ser nærmere på de neste tilgjengelige oppdragene. Det er en fin måte å holde seg oppdatert på, og det gjør at du investerer mer i de enhetene du har. Men det betyr også at det er ekstra smertefullt å miste dem, for akkurat som i XCOM er det permadeath.
Hovedinnvendingen er at selv om de enkelte systemene fungerer, og det er nok bindevev mellom de ulike løkkene til å gjøre opplevelsen sammenhengende, og til tider til og med effektiv, mangler det litt god gammeldags stil. Alle brikkene til et virkelig godt Alien -spill er her, men ikke alle oppdragene har den nevnte spenningen, og det hjelper ikke at spillets grafiske ferdigheter er ekstremt begrensede, og spesielt mellomsekvenser med ansikter som skal bevege seg og føles ekte, lider.
Dessuten klarer ikke selve formelen å underholde hele veien. Joda, du er begeistret de første gangene et team på Colonial Marines skanner omgivelsene med blikket festet på Motion Tracker i nedre høyre hjørne, men etter hvert som oppdragene avløser hverandre og du må holde stressnivået oppe, ha ressurser og bruke ulike taktikker og evner for å komme helskinnet gjennom, blir det etter hvert monotont.
Det skal imidlertid ikke hindre meg i å berømme Tindalos for å ha satt sammen en opplevelse som er spekket med gode ideer og solide systemer. Aliens: Dark Descent er først og fremst en god idé, og det ligger utvilsomt talent bak, selv om dette er et tydelig eksempel på hvordan en potensiell oppfølger som kan optimalisere, heve produksjonsverdiene og kanskje nærme seg hvert oppdrag mer kritisk for å sikre avgjørende variasjon, ville vært ideelt.
Aliens: Dark Descent Anmeldelse - Gamereactor Norge
Read More
No comments:
Post a Comment