Slik redder vi jorden fra skjulte dødsasteroider - Illustrert Vitenskap

Mystiske asteroider i blindsonen

Asteroider på størrelse med Tsjeljabinsk-meteoritten, med en diameter på rundt 20 meter, kommer inn i atmosfæren hvert 50. til 100. år, ifølge et estimat fra Den europeiske romfartsorganisasjonen, ESA. Større asteroider er mer sjeldne.

Så langt har astronomene kartlagt banene til mer enn 33 000 jordnære asteroider, men ingen av dem utgjør en risiko for planeten vår i løpet av det neste århundret.

Men astronomene kan ikke beregne risikoen for en asteroide de ikke kan se. Og ifølge forskerne finnes det utallige av dem, inkludert noen som er så store at de kan ødelegge byer eller hele jorden hvis de ikke oppdages i tide.

Noen av dem tilhører de såkalte Apollo-asteroidene. Dette er jordnære objekter som tilbringer mesteparten av tiden langt utenfor jordens bane, men som av og til krysser planetens bane på vei mot solen.

En annen gruppe er den mystiske klassen av asteroider kalt Atens, som går i bane nesten helt nær jorden, men alltid på dagsiden av planeten, der de er skjult for teleskoper.

«Aten-asteroider er de farligste fordi de krysser jordens bane akkurat der de er lengst unna», sier Scott Sheppard, astronom ved Carnegie Institution for Science, til Live Science. «Du vil aldri oppdage dem i tide, blant annet fordi de aldri befinner seg i mørket på nattehimmelen.»

Forskere frykter skjulte «planetdrepere»

De fleste skjulte romobjekter er sannsynligvis så små at de vil brenne opp når de kommer inn i jordens atmosfære.

Forskerne regner imidlertid også med at det finnes mange uoppdagede asteroider med en diameter på over 140 meter. Det gjør dem store nok til å ta turen gjennom atmosfæren og ødelegge hele byer hvis de treffer jordoverflaten, forklarer Amy Mainzer til LiveScience. Hun er professor ved University of Arizona og har ledet to av Nasas asteroidejakter.

«Vi tror vi har funnet rundt 40 prosent av de skjulte asteroidene på 140 meters høyde», sier Mainzer. Ifølge Nasas estimater er det rundt 14 000 igjen å finne.

Det kan også skjule seg mye større objekter i solens gjenskinn. Selv om de er ekstremt sjeldne, kan det finnes en håndfull «planetdrepere» – asteroider med en diameter på mer enn én kilometer er i stand til å virvle opp nok støv til å utløse en global masseutryddelse.

Størrelsen på «planetdreperne» gjør dem imidlertid også lettere å oppdage i tide.

To nye teleskoper skal beskytte jorden

Å lete etter asteroider nær solen er en vanskelig utfordring for astronomene. De fleste romteleskoper ser mot nattsiden av planeten for å unngå både solblending og strålingsskader.

Og teleskoper på jorden har enda større begrensninger fordi solen må stå i akkurat riktig posisjon for dem, noe som bare gir dem en halvtime til å lete etter de skjulte romsteinene, forklarer Scott Sheppard.

Astronomene setter derfor sin lit til infrarøde romteleskoper.

«Bare en liten del av en asteroides overflate blir opplyst av solen, selv i verdensrommet», sier Luca Conversi, leder for ESAs koordineringssenter for jordnære objekter (NEO-er), til Live Science. «Så i stedet for å se på sollyset som reflekteres fra overflaten, ser infrarøde teleskoper på asteroidens egen varmeutstråling, slik at vi kan finne den.»

Foreløpig finnes det bare ett infrarødt romteleskop som aktivt leter etter jordnære asteroider – Near-Earth Object Wide-field Infrared Survey Explorer, eller NEOWISE. Men teleskopet kan ikke se nær nok solen, så oppdraget vil bli avsluttet i juli 2024, forklarer Amy Mainzer.

I stedet skal to nye romsonder bidra til å holde øye med solens blindsone. Nasa skal etter planen skyte opp NEO Surveyor i 2027, og ESAs NEOMIR vil, hvis alt går bra, være klar til å holde øye med solen fra 2030, sier Conversi.

Begge romfartøyene vil være utstyrt med infrarøde detektorer og høye solskjermer som gjør det mulig å lete etter asteroider svært nær solen.

NEO Surveyor kommer til å skanne hele himmelen annenhver uke og dele oppmerksomheten likt mellom hver sin side av solen, sier Mainzer, som har ledet prosjektene for både NEOWISE og NEO Surveyor. Teleskopet forventes først og fremst å avdekke jordnære objekter med en bredde på 50 til 100 meter.

NEOMIR vil skanne et ringformet område rundt solen hver sjette time. Ifølge forskerne vil de to nye utkikkspostene sørge for at vi ikke blir overrumplet av en romstein på størrelse med Tsjeljabinsk-meteoritten igjen.

«Ifølge våre prognoser ville NEOMIR ha oppdaget Tsjeljabinsk-meteoritten omtrent en uke før kollisjonen», sier Conversi. «Mer enn nok tid til å advare befolkningen og iverksette sikkerhetstiltak.»

Adblock test (Why?)

Slik redder vi jorden fra skjulte dødsasteroider - Illustrert Vitenskap
Read More