-
Astrid Meland
Kommentator i VG. Skriver om alt fra norsk politikk til kjønn.
Maskinene blir ikke superintelligente i år heller.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdningFalske AI-foto av prins Harry som klemte broren sin og julenissen med seks fingre, til tross.
Nå skal komfyren din få AI (kunstig intelligens). Og sminken.
Tek.no rapporterer fra den gigantiske dingsemessen som åpnet i Las Vegas tirsdag. Der må det meste ha AI.
Litt mindre glamorøst kanskje, men samtidig i Oslo holdt NHO årskonferanse. Det handlet om klima og AI, og duftet offentlige subsidier i hver krok.
– Enorme muligheter, sa sjefen Ole Erik Almlid.
Skuffende nok var det han og ikke en AI-robot som sto der og sa at NHO vil doble antall bedrifter som bruker AI.
Til gjengjeld kom nok mange av årets vitser fra AI. Og antagelig også NHOs tall, om de ikke hadde rappet dem fra Goldman Sachs.
Men sjefer med rizz må snakke om AI. Alt fra sjefstrateger til kommunikasjonseksperter har meldt at 2024 blir året AI øker produktiviteten og får ned inflasjonen.
Men 2024 kan også bli året da AI går konk.
Så langt har ikke chatbotene – eller generativ AI – levert økonomisk og samfunnsmessig.
Da alle fikk øynene opp for AI i fjor vår, var det ikke nytt. Men ChatGPT var blitt tilgjengelig for alle. Og kunne skrive og snakke.
Først begynte skoleelevene å jukse. Så laget boomers bilder av seg selv som muskuløse og fikk groviser ut av chatbotene.
Dernest vant AI en kunstkonkurranse og angsten bredte seg blant eliten for at vi ikke trenger filmskapere, komponister, kunstnere, arkitekter og journalister lenger.
ChatGTP virket som en smarting med følelser. Men egentlig er det bare en språkmodell som bruker statistikk til å regne seg frem til hvilket ord som bør følge det forrige.
Men hva om AI blir superintelligent? Angsten for at maskinene tar over, ga i fjor en kjempehype.
Det toppet seg i vår da Elon Musk og andre teknologifolk ba om et halvt års pause fordi dette var for farlig å slippe løs.
Men alt i 2019 tok OpenAI det trikset og sa deres modell ikke burde offentliggjøres. Det var 2-eren. Nå har de sluppet 4-eren.
Man må altså se på hva de gjør, ikke hva de sier. Og investorene drysset milliarder over AI-selskap.
Børsveksten i USA i fjor handlet mye om syv teknologiselskaper, flere med AI. Analytikere mener verdien er oppblåst og minner om dot.com-krasjen i 2000, da en rekke IT-selskaper gikk konkurs.
Er AI en like stor boble?
Det er i alle fall muligheter for at en god del vil gå over ende. Det finnes selskap som sier de driver med AI som ikke gjør det.
Og fremdeles er konferansearrangører og AI-konsulenter blant dem som tjener best på AI.
Revolusjonen innen helse har ennå ikke kommet, og de selvkjørende bilene som i 15 år nå skulle komme om to år, blir ikke allemannseie i Q4 i år heller.
Investorene vil etter hvert kreve valuta for pengene. Og når folk ikke lenger lar seg imponere av snakkende roboter, vil hypen legge seg.
– Hva vil være igjen etter at boblen har sprukket, spør journalist Cory Doctorow i en artikkel om AI.
For å overleve må mange nok ha behov for tjenestene. Noen må betale. Og akseptere risikoen for at AI hallusinerer, altså gjør feil.
Fortsatt er det mer vanlig å bruke AI til andre ting enn språk. Som nevnt på NHOs årskonferanse: Diagnostikk av kreft og mer gammeldags maskinlæring.
Et velbrukt eksempel er dagligvarebutikkene som bruker all slags statistikk til å kommuniserer med bakeren for å beregne riktig mengde brød.
Det er nyttig og vil bli med oss videre. Det vil også språkmodellene, selv om bobler skulle sprekke.
Effektiviseringen kan komme som summen av mange små ting, som at det tar kortere tid å programmere eller lese tekst.
Men halvparten av norsk næringsliv trenger ikke kaste seg på et stort og uklart «AI» bare for å gjøre det.
Vi bør heller snakke om konkrete tjenester. For hva skal vi egentlig med AI som finner ut hvilken parfyme du trenger eller lager memer?
Den tidligere nevnte bakeren og dagligvarebutikkene sparer penger og matsvinn på maskinlæring. Men neppe på at bakeren chatter med ChatGPT om brødoppskrifter i arbeidstiden.
Etter NHOs årskonferanse er det likevel blitt litt klarere hva ChatGTP kjapt kan brukes til: Å skrive søknader om offentlig støtte for å redde klimaet ved hjelp av AI.
Jeg har spurt AI for bakeren. Svar: «Jeg er en baker med en drøm – å redde planeten, én brødskive om gangen».
Sånn, der var NHOs mål i boks for nok en bedrift.
Kommentar: AI-hypen er ekte - VG
Read More
No comments:
Post a Comment