Den 10. august går Samsungs Unpacked-begivenhet av stabelen, og her kommer vi hovedsakelig til å se to nye foldbare mobiltelefoner, nemlig en Z Flip 4 og Z Fold 4. Men hvordan kommer de til å se ut? I en ny trailer teaser de spesielt mye av Z Flip 4, og designet må sies å være ganske gjenkjennelig.
Du kan se videoen nedenfor, som viser to kameralinser vi antar er en standard vidvinkel og en ultravidvinkel på Flip 4, og det samme tofargede designet Z Flip 3 hadde.
Det er mer enn en liten stund siden siste artikkel, men nå er vi i gang igjen. Siden det er noen måneder siden sist så har jeg dratt med meg det jeg synes er de aller beste spillene den siste tiden.
Noen av spillene er helt ferske, mens andre har vært ute noen måneder. Men alle fortjener å nevnes, her er det veldig mange bra spill, fordelt på ulike sjangre. Uansett om du liker avslappende kortspill eller hektisk battle royale så finner du noe i månedens liste.
Dicey Dungeon
Sjanger: Roguelike
System: iOS, Android
Utvikler: Terry Cavanagh
Last ned Dicey Dungeon: iOS, Android. Pris: 55 kroner
Opprinnelig et spill sluppet i 2019, men nå har det kommet til mobil og nettbrett. Og dette er virkelig et spill som er verdt å sjekke ut, selv hvis du normalt sett ikke liker spill i roguelike-sjangeren.
Grunnoppskriften til et roguelike blir fulgt ganske slavisk. Du skal prøve å komme deg gjennom flest mulig kamper uten å dø, og du blir sterkere og sterkere jo lenger du kommer. Trøsten for alle de som er litt redd for, eller ikke liker roguelikes er at spillet har masse sjekkpunkter underveis, så selv om du skulle bli avbrutt så kan du bare fortsette igjen ved neste mulige spilløkt.
Terry Cavanagh er utrolig dyktig, og det viser han igjen i Dicey Dungeon. Her er det masse sjarm og humor, grensesnittet og gameplayet passer perfekt til mobil og mobilversjonene kommer med DLC og nytt innhold. Kampsystemet har masse dybde, og jeg blir rett og slett aldri lei. Fantastisk bra spill!
Last ned Otaku's Adventure: iOS, Android. Pris: 33 kroner.
Dette er kanskje det mest unike, og definitivt det morsomste spillet jeg har spilt på mobil på en god stund. Du spiller som en såkalt «otaku», som er fast bestemt på å finne kjærligheten. Du starter spillet etter å ha snakket med en dame på nettet forrige dagen, og skal ut og møte henne.
Dette går selvsagt ikke etter planen, og derfra og ut er dette spillet rett og slett skikkelig moro. Det er en lett blanding av visuell novelle, pek-og-klikkeventyr og småspill satt sammen i et sammensurium av en pakke.
Den visuelle stilen er skikkelig kul, det er passe variert og det blir verken for vanskelig eller for enkelt underveis. Dette er som å spille en interaktiv manga, og jeg digger det. Det aller beste med spillet er dog alle ulike retninger du kan dra historien.
Spillet har hele 35 forskjellige mulige avslutninger, der tilsynelatende irrelevante valg kan ha noe å si for sluttresultatet. Masse rom for å spille igjen og se hva som skjer med andre valg.
Hero Emblems II
Sjanger: Eventyr
System: iOS
Utvikler: Heat Pot Games
Det første spillet i serien kom for over 7 år siden, og dette spillet ble for første gang annonsert og vist fram for 6 år siden. Så de som har ventet på dette spillet har hatt god tålmodighet, i det minste.
Nå er spillet ute, og om det har vært verdt den lange ventetiden skal ikke jeg si. Men at det er et stort, morsomt og variert spill er det liten tvil om. For de som ikke har spilt det første spillet så er Hero Emblems II en blanding av rollespill og såkalt «match 3».
Her samler du sammen en gjeng eventyrere som drar ut på oppdrag, utforsker en stor verden og bekjemper fiende etter fiende. Du oppgraderer evner og utstyr, og blir stadig sterkere jo lenger ut i spillet du kommer.
Men i selve kampene er det altså denne «match 3» mekanikken som er kjernen. Det fungerer på den måten at alle heltene dine har sine merker, og ved å kombinere 3 eller flere av disse gjør den helten et angrep. Det høres kanskje litt vilkårlig ut, men det er mye rom for taktikk, og spillet er tidvis ganske utfordrende.
En morsom sjangerblanding som fungerer veldig godt.
Raven
Sjanger: Kortspill
System: iOS, Android
Utvikler: Red River Games
Raven er et særdeles pent spill. Den visuelle stilen utvikleren har valgt er enkel og nydelig, og det er deilig å bare sitte å se på skjermen uten å gjøre noe. Satt sammen med rolig bakgrunnsmusikk blir Raven et litt zen-aktig avbrekk i hverdagen.
Raven er inspirert av kortspillet Rook (Kråke), og følger mer eller mindre de samme reglene. Det er et spill litt i samme stil som Amerikaner, for de som er mer kjent med det. Du spiller sammen med tre AI-kontrollerte spillere, der én er på ditt lag, mens de andre er motstanderne.
Poenget her er å komme til en bestemt poengsum først, og dette gjøres ved å samle inn kortene, akkurat som i de andre nevnte kortspillene. Det fungerer overraskende godt med de datastyrte medspillerne, men det hadde selvsagt vært enda bedre om du hadde hatt mulighet til å spille sammen med andre, enten via nett eller lokalt. Men for nå så har jeg det gøy med å ta en runde her og der, og den tidligere nevnte visuelle stilen alene er nok til at jeg drar fram spillet i ny og ne.
Into the Breach
Sjanger: Strategi
System: iOS, Android
Utvikler: Subset Games
Last ned Into the Breach: iOS, Android. Pris: Krever Netflix-abbonement
Subset Games har laget et retroinspirert, turbasert strategispill som virkelig utfordrer spilleren, men som samtidig aldri føles urettferdig. Det at du har en forutsigbarhet i kampsystemet, der du vet utfallet av handlingene dine før du gjør de høres ut som juks, men det er så bra integrert i resten at det nesten føles dumt at ikke andre spill har det.
Mobilversjonen kommer med DLC og ekstra innhold, og er en fullverdig versjon med alt du får fra andre plattformer. Berøringskontrollene fungerer godt, men det er også støtte for kontroller hvis du skulle ønske det. Eneste jeg egentlig savner her er støtte for skylagring, slik at jeg kan veksle mellom nettbrett og telefon. Bortsett fra det er dette det beste du får innen strategispill, uavhengig av plattform.
På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Baksiden av Nothing Phone (1) kan varsle deg om hvem som ringer, du kan se ladefremgangen i lyssignalene der, og du kan bruke den som ringlys for fotografering. Det er spesielt varslingsegenskapene som funker bra.
Finn Jarle Kvalheim, Tek.no
– At den er hypet betyr vel ikke at den er dårlig? Nevn tre telefoner som er bedre til rundt 5.000 kroner?
Spørsmålet gikk til min mobiltestende kollega Torstein Norum Bugge, som umiddelbart sa seg enig:
– Hype er egentlig bare god PR.
Og med det var offisielt Nothing Phone (1) tatt i bruk i redaksjonen. Telefonen det har vært gnålt sanseløst mye om på Twitter og alle mulige andre steder siden OnePlus-grunnlegger Carl Pei fant ut det var på tide å gjøre noe (på) nytt.
Oppskriften er på overflaten enkel; en telefon som er rimelig å kjøpe, med et par spesielle egenskaper ombord. Og en spesifikasjonsliste satt sammen med presisjonen til en Michelin-kokk.
Jeg har hørt Nothing Phone (1) omtalt som en «iPhone-kopi». Og jeg har strittet imot. Det jeg har sett av den har ikke sett ut som en iPhone, sa jeg.
For å være ærlig er det en todelt greie. Deler av den gir definitivt iPhone-vibber. Som den avrundede rammen rundt telefonen med antennebåndene. Som skjermen som strekker seg helt ut og følger rammen hele veien rundt. Låseknapp og volumknapper som er plassert på samme sted som i Apples telefon. Men noe av dette «kan forklares».
Og resten av telefonen likner ikke på en iPhone i det hele tatt.
Nothing Phone (1) ser vanligere ut fra enkelte vinkler enn fra andre. Forfra er det ikke så enkelt å se at den skiller seg ut - utover at det som foregår på skjermen er imponerende nok for sin prisklasse.
Finn Jarle Kvalheim, Tek.no
Baksiden av Nothing Phone (1) har ikke noe som helst til felles med noen telefon jeg vet om. Den er dekket av glass, men glasset er gjennomsiktig. Under glasset er det et mønster av små kabler, ladekretser og LED-lys.
Lysene kan lyse opp i ulike mønstre når telefonen ringer, og har blitt døpt Glyph-grensesnittet. Onde tunger vil si at det er en gimmick, men jeg er uenig. Det er faktisk en ganske nyttig greie.
Når jeg legger telefonen fra meg med skjermen ned, blinker den et par ganger for å varsle at nå er ringetonene skrudd av. Herfra varsler den bare med discoblink når noen ringer eller beskjeder kommer.
Du ser ikke selve innmaten i telefonen gjennom glassbaksiden, men du ser et sinnrikt system av lys og system for trådløs lading.
Finn Jarle Kvalheim, Tek.no
Det hadde vært enda bedre om man kunne velge hvor diskret den blinkingen skulle være. Men i stedet bruker den det samme mønsteret som hører til ringetonen, og det kan jo være svært så «utadvendt». Hvis hele glyph-mønsteret blinker, kommer møterommet til å legge merke til Phone (1) selv om den ikke gir fra seg lyd.
En annen fin funksjon er at den lille lysstreken rett over USB-porten fyller seg gradvis opp med lys i takt med batteriet når telefonen lader.
Slik ser det ut når telefonen ringer med bare Glyph-grensesnittet aktivt:
At den 6,5 tommer store AMOLED-skjermen strekker seg helt ut i hjørnene er en god egenskap, selv om det bidrar til «iPhone-preget». Det skyldes at det er en mer formgivingsvennlig skjermteknologi som er brukt her enn i en del rimelige telefoner. At vi i stedet for busslommen fra iPhone kun har et lite hull til selfiekameraet er også en opplevd forbedring, selv om FaceID på iPhone er en teknisk bedre løsning.
På øyekomfort over tid er denne saken teknisk kvassere enn de billigste iPhonene, med 120-hertz- skjermen sin. De rimeligste iPhonene starter 3–4 tusenlapper nord om denne.
iPhonene oppleves som litt mer lyssterke i bruk, men absolutt maks for de vanlige 13-modellene er 1200 nits ved HDR-visning, som er akkurat det samme som for Nothing Phone (1).
Finn Jarle Kvalheim, Tek.no
Det er velsignet fritt for tøysekamera på baksiden av Nothing Phone (1).
Et hovedkamera og en ultravidvinkel er det du får her. Telefonen har 2x zoom i kameraappen, men da er det et utvalg av de 50 megapikslene i hovedkameraet som brukes, og ikke et dedikert kamera. I denne prisklassen er det et svært godt valg å ikke spre pengene utover mer (dyr) maskinvare enn man absolutt må.
Her får du en ålreit nattmodus, og baksiden kan dessuten brukes som «ring light» for det du måtte peke på. Telefonen tar jevnt over ålreite bilder i de fleste sammenhenger uansett hvilket av de tre kameraene du velger. Og til bare 2x zoom er også oppløsningen tilstrekkelig til at mangelen på dedikert zoomkamera ikke føles prekær.
Hovedkameraet er forøvrig det samme som i vesentlig dyrere Asus ZenFone 9, men ytelsen er ikke like god. Om det er programvare eller bildebehandling i den svakere prosessoren i Nothing-telefonen som gjør det er uvisst - men denne behandler fargeoverganger og graderinger dårligere enn mange andre telefoner. Såkalt «banding» oppstår av og til, der graderingene brytes ned til bånd med «hovednyanser» uten den jevne flyten mellom ulike farger vi håper på å se.
Det sagt - i sin prisklasse yter kameraet i Nothing Phone (1) meget bra, selv om det er forskjeller opp til dyrere telefoner med «samme kamera».
Nothing Phone (1) har en noenlunde rask prosessor bygget inn. Nærmere bestemt en Snapdragon 778 5G. Den har vi støtt på før, og det er en «rett under toppmodellene»-løsning som som regel oppleves som mer enn rask nok, uten at telefonene med den blir de dyreste.
Erfaringen med Nothing Phone (1) er at den gjør akkurat det jeg forventer av den, og som regel helt uten ventetid. Den er raskere i bruk enn samtlige telefoner jeg har prøvd fra større merkenavn til samme pris - da snakker vi hovedsak om Galaxy A-modeller og Xperia 10-serien fra henholdsvis Samsung og Sony.
Den mangler rett nok vanntettheten som er vanlig i de seriene. Her får du bare IP53-sertifisering, som betyr sprut og vær. Som i og for seg er godt nok for de aller fleste hendelser og omgivelser.
En ting som også irriterer litt, er at automatikken som snur skjermen her er ekstremt ivrig. Titt og ofte snur skjermen seg bare telefonen er bittelitt skråstilt sideveis. Resultatet har blitt at der jeg fint kan leve med å ha skjermautomatikken påskrudd på andre telefoner, har jeg måttet skru den av her.
En kjekk ting her er at merket lever opp til navnet. Det er absolutt ingenting fra tredjeparts utviklere i telefonmenyen. Ikke engang Facebook-appen er med, og i hvert fall ikke Hotels.com-appen og LinkedIn, eller noe som helst annet du kanskje ikke vil ha.
Det er så godt som rein Android, med unntak for de tilpasningene som skal til for å få Glyph-lysene til å funke, og bakgrunner og teksttyper og slikt.
Men på det viktige lever Nothing Phone (1) opp til navnet. Den er ren og pen, og hvis du vil ha Hotels-appen eller LinkedIn, eller noe annet, så finner du det selv i Google Play.
Selv om dette ikke er en toppmobil med topp pris eller absolutt maksimal ytelse, er ytelsen her mer enn god nok til det meste du kan finne på i dag. Telefonen ligger imidlertid nærmere toppmodellene på prosessorytelse enn på grafisk ytelse.
Hvis bruken din innebærer veksling mellom mange apper samtidig, kjøring av spesielt tunge apper eller gaming, så bør det aller meste av dette gå bra. Kan hende vil ytelsen på det grafiske bli litt tyngre etter hvert som tyngre spill og apper kommer, men foreløpig er det lite som presser Nothing Phone (1) så hardt.
De fleste av dens konkurrenter i samme prisklasse har uansett vesentlig svakere innmat, så skal du opp i ytelse er det for det mesteMoto G200,OnePlus Nord 2Teller dyrere telefoner du har å velge i.
I min erfaring blir ikke telefonen særlig varm under bruk heller, og heller ikke om den bruken er langvarig. Det er kanskje en egenskap av at vi snakker om en fysisk ganske stor telefon med masse overflate å spre varmen utover.
Telefonen har forøvrig ålreite stereohøyttalere, selv om de er av typen der det er mye mer lyd i bunnhøyttaleren enn i toppen. Lydkvaliteten er grei nok, og håndfrifunksjoner, gaming og TikTok-videoer funker fint uten Bluetooth.
Lydkvaliteten også under vanlige samtaler er helt kurant.
Batteritiden i det 4500 mAh store batteriet oppleves også som tilstrekkelig. Etter et par telefoner på rappen med særdeles god batteritid, i form av ZenFone 9 og Xperia 10 IV, er det en liten «nedtur» med Nothing, som igjen er en par-dagers-telefon og sjelden strekker seg lenger. Uansett er den omtrent der vi forventer fra en god telefon i dag.
Denne telefonen har et litt lekent uttrykk også på lyd- og vibrasjonsfronten. Den har skarp og presis vibrasjonsfølelse for handlinger som markeres med det, og i tillegg er lydeffektene veldig - eh, «digitale». Som lyder av fremtidsteknologi hentet fra 80-talls sci-fi. Til sammen er det en litt uvanlig gimmick som ikke føles fullt så påtrengende som en del av Motorolas virkelig skjærende ringetoner og oppstartlyder. «Heeeeellååå Moootåå». Grøss.
Finn Jarle Kvalheim, Tek.no
Finn Jarle Kvalheim, Tek.no
Nothing Phone (1) kaster seg inn på Motorola og OnePlus’ hjemmebane. Vi snakker knallgode kompromiss, med nitid utvalgte komponenter der få ting er overflødige og få ting stikker seg ut av miksen som «for dårlige».
Og det er en vellykket pakke. Til tross for all hypen har Nothing Phone (1) i stor grad det den lover. Skjermen er utmerket, menyopplevelsen er fantastisk og designen er faktisk temmelig uvanlig.
Ikke bare det - gimmicken med lysene på baksiden er også relativt nyttig. Og om du ikke selv synes den er nyttig, må nok de fleste innrømme at den har en bakside som ikke likner på andre. I en periode der mobilprodusenter konkurerer om å ha den mest kreative kamerahumpen er det en prestasjon å skille seg ut, og det gjør Nothing.
Telefonen har ingen spesielt dårlige sider. Skal vi trekke frem noe negativt måtte det være at den ikke kommer med lader inkludert, og således hermer mer etter Samsung og Apple enn etter mobilprodusentene den konkurrerer direkte mot.
Gravide Mandy Moore avslører sjelden blodsykdom: Hindrer henne i å få epidural
Den gravide filmstjernen vil sannsynligvis gjennomgå fødselen av sitt andre barn uten epidural – igjen.
Publisert: 30.07.22 kl. 19:28
– Mine blodplater er for lave for epidural, sa Moore (38) i et intervju til Today Parents fredag.
I intervjuet forteller «This Is Us»-skuespilleren at hun har en autoimmun lidelse kjent som immunologisk trombocytopeni (ITP). Ifølge SNL skyldes sykdommen at kroppens eget immunforsvar angriper blodplatene.
– Det var forferdelig. Men jeg kan gjøre det en gang til. Jeg kan bestige det fjellet igjen. Jeg skulle ønske medisinering var et alternativ, sa hun og fortsatte:
– Men vi vil bare presse det frem som vi gjorde forrige gang.
Sønnen, sammen med ektemannen hennes, Taylor Goldsmith:
Det var i juni skuespilleren avslørte på Instagram at hun og mannen skulle bli foreldre igjen.
«Et banebrytende kapittel i livet mitt tok nettopp slutt og det neste, som tobarnsmor, starter snart», startet hun innlegget.
Med dette siktet Moore til både avslutningen av dramaserien «This Is Us» hvor hun har en av hovedrollene og som i mai ble avsluttet etter seks sesonger, samt den nye rollen hun snart vil få som mamma til to.
«Og vi er så dypt takknemlige og spente. Babygutt Goldsmith nr. 2 kommer til høsten! Turneen kommer til å bli litt annerledes enn jeg forventet, men jeg gleder meg og Gus kommer til å bli den BESTE storebroren».
I tillegg til å være skuespiller, er Moore også kjent som sanger. Hun var bare 15 år da hun debuterte som plateartist i 1999. Hun sang også deler av filmmusikken i «A Walk To Remember» i 2002, der hun i tillegg figurerte i den kvinnelige hovedrollen. Den tåredryppende filmen ble Moores store gjennombrudd på lerretet.
Gravide Mandy Moore avslører sjelden blodsykdom: Hindrer henne i å få epidural
Den gravide filmstjernen vil sannsynligvis gjennomgå fødselen av sitt andre barn uten epidural – igjen.
Publisert: 30.07.22 kl. 19:28
– Mine blodplater er for lave for epidural, sa Moore (38) i et intervju til Today Parents fredag.
I intervjuet forteller «This Is Us»-skuespilleren at hun har en autoimmun lidelse kjent som immunologisk trombocytopeni (ITP). Ifølge SNL skyldes sykdommen at kroppens eget immunforsvar angriper blodplatene.
– Det var forferdelig. Men jeg kan gjøre det en gang til. Jeg kan bestige det fjellet igjen. Jeg skulle ønske medisinering var et alternativ, sa hun og fortsatte:
– Men vi vil bare presse det frem som vi gjorde forrige gang.
Sønnen, sammen med ektemannen hennes, Taylor Goldsmith:
Det var i juni skuespilleren avslørte på Instagram at hun og mannen skulle bli foreldre igjen.
«Et banebrytende kapittel i livet mitt tok nettopp slutt og det neste, som tobarnsmor, starter snart», startet hun innlegget.
Med dette siktet Moore til både avslutningen av dramaserien «This Is Us» hvor hun har en av hovedrollene og som i mai ble avsluttet etter seks sesonger, samt den nye rollen hun snart vil få som mamma til to.
«Og vi er så dypt takknemlige og spente. Babygutt Goldsmith nr. 2 kommer til høsten! Turneen kommer til å bli litt annerledes enn jeg forventet, men jeg gleder meg og Gus kommer til å bli den BESTE storebroren».
I tillegg til å være skuespiller, er Moore også kjent som sanger. Hun var bare 15 år da hun debuterte som plateartist i 1999. Hun sang også deler av filmmusikken i «A Walk To Remember» i 2002, der hun i tillegg figurerte i den kvinnelige hovedrollen. Den tåredryppende filmen ble Moores store gjennombrudd på lerretet.
Det er en underdrivelse å si at Beyond Good & Evil 2 har vært gjennom mange problemer siden spillet først ble kunngjort, og flere insidere har påpekt at spillets fremgang har vørt vanskelig.
Men ikke bare er spillet "veldig" i live, det har nådd en viktig milepæl og befinner seg nå i en intern testfase blant Ubisofts ansatte. Dette har blitt avslørt av insider Tom Henderson via Twitter, som dessuten ber om spesifikke spørsmål fra nysgjerrige sjeler, siden det snart blir mulig å svare på dem:
Vi kan nok derfor forvente å høre mer konkret om spillet snart. Hvilke spørsmål vil du selv ha svar på?
En av de mer interessante lanseringstitlene for PlayStation 5 var actioneventyret The Pathless fra utviklerne av Abzû, Giant Squid. Spillet ble også gitt ut på PS4, PC og Apple Arcade, men de andre konsollversjonene lot vente på seg.
Nå har Giant Squic endelig annonsert at The Pathless kommer til Xbox One, Xbox Series og Nintendo Switch. Det skjer "i vinter", så spillet ender med å komme til disse plattformene hele to år etter den opprinnelige lanseringen - en relativt lang konsolleksklusivitet.
En av de mer interessante lanseringstitlene for PlayStation 5 var actioneventyret The Pathless fra utviklerne av Abzû, Giant Squid. Spillet ble også gitt ut på PS4, PC og...
Et PS5-spill som kanskje har gått under radaren hos mange er The Pathless, et nydelig spill fra skaperne av Abzû, Giant Squid. Spillet har hittil kun vært tilgjengelig...
Med blant annet Journey, The Banner Saga og Assassin's Creed: Syndicate på CVen er det ikke rart at Austin Wintory har blitt en velkjent komponist i spillverden, så med...
En rekke spill valgte å nøye seg med å bare ha lanseringsvinduet "høsten 2020" før det ble annonsert når PlayStation 5 og Xbox Series vil slippes. Deretter fikk flere av...
Giant Squid sitt The Pathless har sett nydelig ut fra første stund, men utviklerne har alltid vært ganske stille hva selve gameplayet angår. Helt til nå. I denne seks...
Det er i alle fall det jeg regner med etter at Giant Squid, skaperne av Abzû, viste frem sitt neste spill på The Game Awards i natt. I The Pathless spiller vi som en...
