Capcom har hatt en trend der det meste de rører ved blir til gull, og dette gjelder spesielt Resident Evil-serien. Og etter å ha gitt ut et par store suksesser virker det som om de nå forbereder seg på noe helt spesielt med Resident Evil 9.
Den anerkjente Capcom-innsideren Dusk Golem har levert korrekt informasjon om kommende spill i serien i mange år, og nå har han gjort det igjen. Denne gangen avslører han at vi kan se frem til et spill med et større budsjett enn noen gang tidligere, som også vil avslutte den gamle historien samtidig som det starter noe nytt:
"De to tingene jeg har sagt om det offentlig, er at RE9 har det største budsjettet og den lengste utviklingstiden av alle RE-spill hittil (det har vært under utvikling siden 2018, og vil sannsynligvis ikke bli utgitt før tidligst i 2025 uten at utviklingen går superbra ala RE:4 (RE:4 ble faktisk utgitt tidligere enn forventet etter den interne omstarten på grunn av at utviklingen gikk overraskende bra og greit)).
For det andre har Capcom ansett RE9 som et avslutningskapittel for noen få ting for å gå videre derfra til nye historiebuer og fokus, og ta serien i nye retninger. Så RE9 er på en måte både et avsluttende og et begynnende kapittel i Capcoms øyne.".
Hvis Dusk Golem har rett, betyr det at vi sannsynligvis ikke vil se noe livstegn fra Resident Evil 9 før om minst ett år, men det høres likevel ut som noe som er verdt å vente på.
Dontnods klatreeventyr er nå lansert til PC, PlayStation og Xbox.
Don't Nod lager alltid interessante spill (Life is Strange er et eksempel), men få har vært så lovende og gåtefulle som Jusant. I går publiserte vi vår anmeldelse av dette klatreeventyret og konkluderte fornøyd med at det er akkurat så bra som vi håpet.
Hvis du fortsatt er usikker på om du skal kjøpe Jusant eller ikke, har jeg to gode forslag. Det første er å informere deg om at det er inkludert i Game Pass, så du bør absolutt laste ned og prøve det hvis du abonnerer. Det andre er å sjekke ut lanseringstraileren nedenfor. Den gir deg et godt inntrykk av den mystiske og beroligende vertikale verdenen du har foran deg å utforske.
Det er snakk om 23H2 som Microsoft nettopp har dyttet ut. Hvor ligger forvirringen? Jo, selskapet lanserte Moment 4-oppdateringen i september med en rekke forbedringer og nye funksjoner, inkludert en ny hjem-skjerm, volum-mikser og grensesnitt-forbedringer samt RGB-kontroll bakt inn i innstillingene.
Det er derfor ikke mye igjen for 23H2. Det er mulig Microsofts plan opprinnelig var å vente med alle funksjonene for 23H2, men så ble de største funksjonene innlemmet i september-oppdateringen i stedet.
Du kan starte på nytt med alt det nye
Fordelen er uansett at 23H2 kan lastes ned som ISO slik at man kan starte på nytt med en helt ren installasjon og alle funksjonene. Det er også å anbefale å installere KB5031455, om den ikke er en del av 23H2. Oppdateringen gjør grensesnittet kjappere og den generelle ytelsen er faktisk mange hakk bedre:
Men det som gledet oss mest, foruten å kunne hente opp den nye volum-mikseren med win, ctrl og v, er hvor kjapt grensesnittet er. Borte er den lille ekstra ventetiden man merket i filutforskeren, eller ved å hente opp Xbox-skjermen med windows og g. Alt skjer med en gang man trykker, inkludert mange faner i fil-utforskeren og nettleseren.
For å oppsummere, når vi inkluderer Moment 4-oppdateringen lansert i september, og kveldens 23H2-oppdatering, er følgende på plass i en og samme pakke:
Oppdateringer til Windows-brannmuren, inkludert målretting av brannmurregler til spesifikke applikasjoner, oppdateringer for plassering av brannmurer og mer detaljert brannmurlogging.
Voice Access-forbedringer, noe som gjør stemme-navigering av PC-en til en lek.
Forteller – Naturlige stemmer har mer naturlige språk for en mer inkluderende brukeropplevelse.
“Mobile Application Management for Microsoft Edge” på alle utgaver med Microsoft Intune.
Om du likar James Camerson sine Avatar-filmar er ei personleg sak, men det er ikkje til å legge under ein stol at dei er eit makelaust skue inn i ei fantastisk verd. Vakkert er det, uhyre kreativt, og for min del er ein tre timar lang Avatar-film som ei tre timar lang reise der eg gløymer tid, rom og alt midt i mellom.
Med det i tankane var det ikkje utan eit snev av iver eg fekk sjansen til å springe rundt på Pandora sjølv i nokre timar. Ubisoft er kjende for sine store, opne verder, og sjølv om formelen deira har blitt vel forutsigbar dei siste åra var eg spent på å sjå kva dei kunne finne på med desse filmane som bakteppe.
Skogane er tjukke og fulle av farar.
Ubisoft
Kva no?
Eg må innrømme eg har hatt betre dagar. Før det heile starta blei eg fortalt at det eg no ville få spele var den guida versjonen. Altså, versjonen av spelet der alt av kart, kompass og vegvisarar designa for at sjølv den mest retningslause eventyrar skal klare å finne fram er på plass.
Sjeldan har eg vel følt meg meir ubrukeleg. Det gjekk ikkje mange minutta frå eg tok mine første steg, til ei stemme byrja å fortelje meg og mine europeiske kollegaer som openbert hadde same problem korleis vi skulle finne den frukta vi no var på jakt etter. For det var det vi skulle. Finne ei frukt, på ei grein.
Dette var berre starten. Det er lenge sidan eg har gått meg så grundig vill i eit spel, men diverre må eg innrømme at mykje av tida mi med Avatar: Frontier of Pandora blei prega av rein frustrasjon over å ikkje finne ut kvar eg skulle. Alt du får er ei vag skildring av kvar du skal. Du får oppdrag som kanskje ber deg om å reise til ein stad sør for ein stad dei nemner med namn, men når du ser på kartet finn ein ikkje det namnet, så då er ein liksom like langt.
Det er ikkje noko kompass her, berre ein vag, tåkete sirkel på skjermen som indikerer at du går rett veg, sjølv om eg aldri nådde fram til noko ved å følgje den. Du kan bruke sansane dine for å finne ting òg, men sjeldan fann eg det eg leita etter. Det var frustrerande, og eg håpar verkeleg noko var feil her.
Å fly rett inn i eit ormebol av fiendar fordi ingenting fortel deg at den personen du skal møte ligg gøymt blant nokre busker til høgre for deg er litt pinleg. Og dette var den guida versjonen, eg klarar ikkje heilt å førestille meg korleis det er mogleg å få mindre hjelp, men kanskje blir det betre når ein får meir tid i denne verda, og blir betre kjend med landområda.
Stort og vakker
Mine frustrasjonar til side, det er mykje potensiale i dette spelet. Hovudattraksjonen er openbert Pandora, den digre månen det heile skjer på. Det er vakkert og spektakulært, og det er så mange ting å sjå på at ein nesten blir litt ør. Det er sjølvsagt ikkje heilt samanliknbart med dei tettpakka junglane vi får sjå i filmane, men det er ikkje så frykteleg langt ifrå.
Å fly på ikran er stor moro.
Ubisoft
Eg fekk vandre gjennom tjukke skogar med store tre, klatre opp på svevande fjell, suse gjennom lufta på ein ikran, og bli vitne til den enorme øydeleggjinga menneska har bringa med seg.
Oppdraget mitt denne dagen var enkelt. Eg skulle klatre opp til dei flygane Ikran-beista, bli ven med eitt av dei, sjekke ut nokre potensielle problem i lufta, før eg til slutt måtte inflitrere og demontere ein base med fiendar.
Først og fremst er det eit spel det er behageleg å spele. Kontrollane sit godt, alt er innan lett rekkevidde, og i rolla som ein Na'vi er du rask, spenstig, og veldig godt egna til å navigere jungelterrenget. Spesielt merkbart blei dette når eg lynande kjapt klatra opp bratte fjellskrentar og hoppa frå stein til stein på veg opp dei svevande fjella.
Fly, mitt beist, fly!
Vel oppe på toppen fekk eg etter ein kort sekvens fly over skyene, ei oppleving som absolutt gav meirskap. Målet var nokre svevande plattformer som måtte handterast, og her fekk eg både leike meg med å bli plukka opp av ikranen min etter å ha kasta meg utfor eit stup, samt prøve meg på eit nesten pinleg lettvindt hackespel, før eg skaut ned nokre fiendtlege skip.
Kontrollane på flysekvensar i spel som elles er i førsteperson er ikkje alltid like velsmurte, men det vesle eg fekk prøvd i Avatar: Frontiers of Pandora gav meirsmak. Det er lett å både fly og angripe samstundes, noko som er alt som verkeleg betyr noko når ting byrjar å skje. Ikran er spenstige dyr, og du kan lett gli ned mot fiendar og trekke deg unna for å få avstand om kuleregnet skulle bli for intenst.
Eg fekk òg prøvd meg litt på å angripe både folk og fe. Pandora er fullt av levande dyreliv, og nokre av desse dyra ser på deg som mat. Ein litt artig detalj var at eg trengde ikkje skyte meir enn to eller tre beist frå ein liten flokk før resten skjønte at dette var ein dårleg idè og stakk av.
Går du tom for kuler eller piler kan du lage meir ammunisjon på sparket med ting du plukkar opp i naturen, og det same gjeld medisin og andre nødvendige ting.
Det er ikkje berre idyllisk å leve på Pandora.
Ubisoft
Det siste eg gjorde i speleøkta mi var å infilterere og øydeleggje ein base menneska hadde bygd opp. Her er det sjølvsagt mogleg å liste seg forsiktig inn eller gå laus med alt du har, men eg vil anbefale det første. Eg hadde nokre dårlege første forsøk, mykje takka vere navigasonssystemet som gjorde det vanskeleg å forstå kvar eg eigentleg skulle gå, men så snart eg fekk orden på det var det grei skuring.
Du kan tilpasse opplevinga ved å kjøpe diverse eigenskapar, og eg huka blant anna av for å vere umogleg å høyre når ein snik seg rundt, noko som gjorde infiltreringa ganske grei. Det blei likevel litt action på slutten der soldatar i robotdrakter byrja å fyre etter meg. Her fekk spelet ein solid sjanse til å demonstrere kor hektisk og sandkasseprega små hendingar kan bli. Eg blei jaga gjennom eit bygg, stupte ned i eit vatn, symde under ei bru, og tilkalla etterpå min ikran slik at eg kunne fly ut derifrå medan kulene susa rundt meg.
Konklusjon
Avatar: Frontiers of Pandora har absolutt mykje potensiale til å bli eit digert og spanande spel. Den typiske Ubisoft-formelen var ikkje heilt til stade her. Hovudpersonen var sjølve verda, månen Pandora, og utviklarane ser ut til å ha prøvd å skape ei oppleving der kunstige ting som kompass og markørar ikkje skal kome i vegen.
Litt hadde likevel vore greit. Pandora byr på ein så pass vill natur at det er lett å gå rett forbi ting fordi du ikkje ser det på grunn av alle trea. På eitt punkt måtte eg klatre på utsida av steinar og gjennom buskass for å kome meg vidare, rett og slett fordi eg ikkje såg nokon annan veg vidare. Det er rett og slett litt for lite hjelp her, og eg fekk beskjed om at alt av hjelp var slått på. Lite hjelp er greit om du er like god på å signalisere kvar ting skjer som Nintendo er i sine Zelda-spel, men det er ikkje ein kunst dette spelet heilt ser ut til å meistre.
Ein skal sjølvsagt ikkje avvise at tidspresset ein er under når ein spelar slike presentasjonar kan vere med på å auke frustrasjonen når ein ikkje finn ting for.
Resten var likevel moro. Pandora ser ut til å bli ein stor stad der det er mykje å ta seg til, og mykje natur å berre forsvinne i. Nokre av dei utsiktene eg fekk med meg var heilt nydelege, og det er fascinerande at ein kan gå til alt ein ser.
Avatar: Frontiers of Pandora slippes til PlayStation 5, Xbox Series X/S og Windows 7. desember. Vi testa spelet over ei strøymeløysing.
Hodetelefoner og ørepropper er i dag et naturlig tilbehør til enhver mobiltelefon. Det er den enkleste kilden til god lyd, og du kan oppleve den når du vil i løpet av en lang dag.
Ikke alle vet dette, men et par gode hodetelefoner gir gjerne en langt bedre lydopplevelse for pengene, enn du får fra et par høyttalere. Da eliminerer du nemlig rommets påvirkning av lyden, i stedet får du det nærmeste du kommer en direkteinnsprøytning av musikken.
Jungelen av hodetelefoner domineres i dag av trådløse klokker og propper, og det begynner å bli vanskelig å finne noen uten støykansellering. Rett og slett fordi vi ønsker det, der vi sitter på toget, på flyet – eller i andre omgivelser omringet av støy. Støy som vi vil være foruten, og som aktiv støykansellering i høy grad fjerner for oss.
Klokker eller propper?
Om du ønsker den aller beste støydempingen, og noe som er enkelt å ta av og på, er fremdeles øreklokker å foretrekke fremfor propper. Ofte har de bedre lyd – men ikke alltid – og batteritiden er gjerne enda bedre i et par klokker. Komforten kan også være bedre, siden du slipper å ha noe som tetter igjen øregangene. Et par øreklokker er dessuten ikke avhengig av formen på brukerens øreganger for å sitte godt. Selv om hodeformen selvsagt betyr noe for passformen, men du slipper i hvert fall risikoen at produktet faller ut av øret ditt, for aldri å bli sett igjen.
Det er likevel de trådløse øreproppene som selger klart best i markedet. Hovedgrunnen er selvsagt at de er så veldig mye mer bærbare. I tillegg gir de et langt mer minimalistisk uttrykk, når man beveger seg blant folk. Når de i tillegg ofte er billigere, og man ser hvor bra de beste har blitt, så er det ikke rart å skjønne at flere ønsker propper enn klokker.
De rimelige har blitt bedre
Enten du er ute etter ørepropper til hverdags eller trening, eller i stedet ønsker et par klokker på hodet – trådløse som kablede, åpne som lukkede – har vi de beste tipsene til deg her.
I året som gikk testet vi mye i alle prisklasser, og selv om vi i år som i fjor har sett prisøkninger grunnet kraftig inflasjon, er det mye bra å få også i den lavere enden av prisstigen.
Bedre støydemping
Spesielt blant støykansellerende hodetelefoner har vi lagt merke til at selve støydempingen har blitt bedre. Det gjelder selvsagt blant toppmodellene, men også de rimelige hodetelefonene og øreproppene har fått kapabel filtrering.
Lydkvaliteten har også begynt å bli veldig god blant trådløse hodetelefoner, og nå kan du faktisk få tapsfri CD-kvalitet over Bluetooth – med aptX Lossless!
Noen vil fortsatt ha kabel
Den aller beste lyden får du fortsatt fra hodetelefoner med kabel, også kjent som head-fi, gjerne sammen med en god hodetelefonforsterker. Her får du virkelig oppleve hvor god lyd du kan få, når du kobler ut rommets påvirkning og i stedet får skikkelig hi-fi-lyd rett i øret!
Vi har testet en god del kablede hodetelefoner i året som gikk, men siden disse i dag er mer for spesielt interesserte, så har de fleste testproduktene vært i dyrere prisklasser. Noen skikkelige gullfunn i den rimeligere enden finnes likevel.
5 kjappe tips:
Slik får du mest ut av hodetelefonene
1. Hvis trådløst: velg støydemping
Det er lett å se hvorfor man ønsker aktiv støydemping i et par hodetelefoner. For hvem vil vel ha støyende flymotorer eller bråkete busspassasjerer i monitor, når du kan slippe? Dessuten gjør støykanselleringen at du kan lytte til musikk med lavere lydnivå, og dermed kanskje til og med spare deg for hørselsskader.
2. Ørepropper: velg gjerne vanntette
Selv om du ikke er treningsnarkoman, kan det være en fordel med ørepropper som tåler vann og svette. Plutselig finner du på å legge ut på en løpetur likevel, og siden ingen kontrollerer været er det også en fordel om proppene tåler en regnsprut. Se etter minimum IPX4-sertifisering.
3. Bruk EQ for bedre lyd
Noen hodetelefoner har en app med innebygd tonekontroll (EQ). Med denne kan du justere lyden som du selv ønsker. Likevel anbefaler vi å velge et par hodetelefoner du liker lyden fra i utgangspunktet, for det er begrenset hva en EQ kan fikse.
4. Bluetooth-kodeker: Alt er bedre enn SBC!
Hvis et par hodetelefoner bare har SBC-kodek, bør du som regel styre unna – med mindre du bare er ute etter et kjapt kjøp til noen hundrelapper. SBC er nemlig den dårligste lydoverføringen som er tilgjengelig med Bluetooth.
Apple-brukere bør se etter AAC-kodeken, mens Android-brukere bør sjekke om hodetelefonene støtter aptX, aptX HD eller LDAC. aptX Lossless har også begynt å rulles ut, til glede for de som ønsker full lydkvalitet over Bluetooth.
5. Bruk forsterker
Dette tipset gjelder kun for hodetelefoner med kabel. Du får bedre og kraftigere lyd med en hodetelefonforsterker. Gjerne en med innebygd DAC. Gode, bærbare forsterkere må du regne med rundt 2000 kroner for, men kan også koste det tredobbelte. Stasjonære starter på 5000 kroner, men det er nesten ingen grense for hvor dyre de kan bli.
NB! Noen trådløse hodetelefoner kan spille musikk via USB-kabelen ut fra PC. Bruk den hvis du kan – da får du ekte hi-fi-lyd i stedet for Bluetooth!
Nominerte til Årets beste hodetelefoner
JBL Tune Flex
JBL Tune Flex har åpen passform, men kan også ha silikonputer. Og da blir lyden tøffest i klassen.
Huawei FreeBuds 5i
Huawei FreeBuds 5i er blant de mest vellydende øreproppene rett ut av esken. Og bedre blir det med appen.
OnePlus Buds Pro 2
Til denne prisen får du neppe bedre lyd, enn fra OnePlus Buds Pro 2.
Google Pixel Buds Pro
Det minste medlemmet av familien Pixel sitter godt i øret.
JBL Tour Pro 2
JBL Tour Pro 2 er et par multikunstnere av noen trådløse ørepropper. Det er nesten ingenting de ikke kan!
Jabra Elite 10
Man trenger luft for å puste. Og luft er noe Jabra Elite 10 har i massevis.
Technics EAH-AZ80
Technics lover klarere samtaler og bedre støydemping enn noensinne, med flaggskip-øreproppene EAH-AZ80.
JBL Tour One M2
Er JBL Tour One M2 virkelig markedets beste støykansellerende hodetelefoner? De er i hvert fall meget bra.
Bowers & Wilkins Px8
Med Px8 har Bowers & Wilkins finspisset alle kvalitetene fra Px7 S2. Det er duket for ekte hi-fi-lyd, uten en tråd!
Beyerdynamic DT 900 Pro X
Beyerdynamic DT 900 Pro X er for proffer og entusiaster, er lette å drive med billig utstyr, og de låter mye dyrere enn prislappen.
Audeze MM-500
MM-500 er utviklet av og for studioteknikere, for å avsløre alt som ligger i et opptak. Noe som også gir ren nytelse til "vanlige folk".
Audio-Technica ATH-WP900
Disse hodetelefonene både ser fantastisk ut og låter glimrende. Og med et utseende som bare instrumentmakere kan.
Focal Utopia 2022
Focal har oppdatert de kompromissløse Utopia. Men går det virkelig an å gjøre det enda bedre?
Utvikleren Vertigo Games har også sluppet en ny spilltrailer.
Utvikleren Vertigo Games har avslørt at VR-zombieskytespillet Arizona Sunshine 2 lanseres 7. desember på PSVR 2, Meta Quest og Steam VR.
I forbindelse med lanseringsdatoen er det også sluppet en ny spilltrailer som viser noen ganske morsomme måter å drepe zombier på. I én scene ser man spilleren slå en zombie i hodet med en stekepanne, og i en annen stikker spilleren en granat i munnen på en zombie og ser den eksplodere.
Spillet kan forhåndsbestilles nå. Du kan se den nye spilltraileren nedenfor:
Vår flotte, fantasifulle, flinke Ellie blir 8 år 29 oktober. Vi gratulerer deg m dagen og gleder oss til søndag! Vi er veldig glad i deg. Klem fra mormor og morfar
Det har gått rykter i mindre enn en måned nå om at Fortnite sitt første kart fra Chapter One (desember 2017 - 19. februar 2020) vil gjøre comeback i neste sesong, og som det ofte skjer i spillbransjen, viste det vedvarende ryktet seg å stemme.
I et innlegg på X/Twitter skriver den offisielle Fortnite -kontoen:
"Sprint (eller Mantle, du velger selv) tilbake til Chapter 1 .... vi ses snart 11.3.2023".
"Sprint eller mantel" refererer til det faktum at disse bevegelsene ikke ble introdusert i kapittel 1. Noe som gjorde mange spillere bekymret var om No Build-modusen ville ta en midlertidig pause (siden det ville være helt umulig å spille uten disse manøvrene). Men nå vet vi at disse heldigvis vil følge etter i det som blir et slags hellig møte mellom nytt og gammelt.
Et nytt kostyme har blitt lansert hele åtte år etter at spillet kom ut.
Det er mildt sagt lenge siden vi har hørt noe annet fra Arkham-universet enn den nyutgitte Batman: Arkham Trilogy, som forventes å bli utgitt på Nintendo Switch 1. desember. Kanskje er det på grunn av den samlingen at utviklingsteamet har fått litt ny glød i fingrene, for det er allerede mulig å laste ned et nytt kostyme i trilogiens siste kapittel, Arkham Knight.
Det er ingen ringere enn Robert Pattinsons versjon av Batman fra filmen The Batman, som nå svever rundt i Rocksteadys Gotham City hele åtte år etter at spillet ble sluppet på markedet.
Vi håper selvsagt å se mer Batman i fremtiden også, og selv om han skal spille en stor rolle i studioets kommende Suicide Squad: Kill the Justice League, skulle vi gjerne sett helten tilbake i et nytt mørkt eventyr.
Funksjonen er for øyeblikket tilgjengelig på iOS og kommer snart til Android-enheter.
X-brukere vil snart kunne kommunisere via lyd- og videosamtaler på plattformen. Funksjonen er for øyeblikket tilgjengelig for iOS-brukere og vil "snart" lanseres på Android-enheter.
Det er viktig å merke seg at det kun er X Premium-abonnenter som kan ringe, mens alle X-brukere kan motta samtaler. For å kunne ringe en annen bruker på plattformen, må vedkommende tidligere ha sendt deg minst én direktemelding. Brukere vil som standard også kunne motta anrop fra kontoer de følger eller har i adresseboken sin.
Mye god historikk og mange gode historier å finne på Maseratis omfattende stand på Oslo Motor Show.
Opplev det på Oslo Motor Show
Da – kall det gjerne racerkjører – Edward Gjølberg skulle sette navn på sin hjemmebygde Ford-baserte racerbil på 50-tallet døpte han den Masserarti. Ikke bare fordi det var masserart i den, men fordi navnet assosierte med Maserati – det eneste virkelige superbilmerket som fantes da.
Det er fort gjort å glemme – eller kanskje heller, fort gjort å ikke vite – at Maserati er nestoren blant alle biler det sikles over og som unga fremdeles henger opp plakater av.
Maserati ble stiftet i 1914, da var Enzo Ferrari så vidt fyllt 16. Noen egen bil bygde han ikke før etter krigen. Og Ferruccio Lamborghini ble født to år etter den første Maseratien.
De var suverene i Formel 1, så lenge de hadde råd til å holde på – og deres F250 regnes fremdeles som verdens vakreste Grand Prix bil.
Ta også med at Maserati holdt seg på topp lenge. Helt frem til Ghibli, solgte de bedre enn både Ferrari og Lamborghini.
Men så begynte alt rotet.
Solid gjennomgang
Du får en solid gjennomgang av Maserati-historien hvis du besøker Maserati Klubbens overveldende parade på Oslo Motor Show i Hall B. Med medlemmer som holder orden på en av de mer spennende bilhistoriene fra Italia.
Noe av det du sikkert kan få høre om – hvis du spør – er hvordan en fabrikk eid av Orsi-familien ble kjøpt av Citroën og så overtatt av Alessandro de Tomaso som deretter presset Fiat til å gå inn i bedriften.
Ikke akkurat en harmonisk, langsiktig utviklingshistorie.
Historie i to kolonner
Klubbens presentasjon finner du i to kolonner. Den ene går fra 1963 til 1980. De andre er på 2000-tallet, med en litt ryddigere historikk.
Der finner du neste års Gran Turismo, en MC 20 fra i fjor, en Ghibli, også fra 2022. Enda en Gran Turismo fra 2011, en Quattroporte V fra 2007, en Gran Sport fra 2005 og en Quattroporte IV fra 2000.
Og nederst i rekken – en Ghibli Open Cup. En bil i slekt med Biturbo-familien, men her som 2-seters coupe, med racingbur og 320 hk fra 2 liters motoren. Bygd i 25 eksemplarer for en spesiell racing serie. Nå ville nemlig Maserati ha bilene sine ut på bane igjen. En politikk de forfulgte med den senere MC 12, og nåtidens MC 20 i GT2.
De gamle og gode
Nå skal jeg ikke bruke mye plass på de nyeste, uansett hvor attraktive de også er. Men la oss ta en tur til rekken med gamlingene.
Sebring fra 1963 – basert på den enda mer klassiske GT 350. En Mistral fra 1966 – nå begynte navnene å hentes fra Middelhavs-vinder. En Mexico fra 1969 – navnet hadde å gjøre med at den første bilen ble gitt i presang til Mexicos president. Hvorfor aner jeg ikke, men det morsomme var at omtrent samtidig vant John Surtees Mexicos Grand Prix med en Cooper-Maserati!
Ghibli kommer etter den, her har vi en 1971 modell og så kommer en Merak SS fra 1977. Khamsin-modellen er fra 1980 og til sist står det en Biturbo Spyder fra 1980.
Italiensk karosserikunst
Dette er som en oppslagsbok i italiensk karosserikunst. Giovanni Michelotti, Vignale, Maggiora, Piero Frua, Allemano, Ghia, Giorgetto Giugiaro, Italdesign, Bertone, Marcello Gandini, Tom Tjaarda – dette er bare noe av det jeg kan name-droppe i forbindelse med disse sju bilene.
Føy til: rekkesekser, V8, V6, Twin Turbo, Lucas innsprøytning, Webere så langt øyet kan se, Twin cam, Twin spark, automat både fra Borg Warner og ZF, motor foran, motor bak, stiv og uavhengig, skiver og tromler – jeg kan forsikre deg at du har et visst mangfold, både på den ene og andre måten her.
I godtebutikken
Du vet selvfølgelig at Oslo Motor Show har en enestående parade Lamborghinier på plass, og at vi har en og annen Ferrari, at BMW er representert ved både det ene og det andre og at vi har utrolige norskbygde biler både hos Zyrus og Vidar Frogner. (Mer om dem en annen gang).
Men oppi denne godtebutikken, sett av litt tid på Maseratiene.
Det er mye god historikk der, mange gode historier også – og det vil ta en stund før du får oppleve et tilsvarende mangfold av biler med tridenten i front så bruk anledningen nå.
Pilene har pekt oppover, men økte priser innhenter også Apple - som sender de videre til oss forbrukere.
Prisøkninger for globale selskaper som Apple kommer gjerne samlet, og kan være resultat av valutaendringer over tid, og selvfølgelig det generelle prisbildet. Apple pleier også å gjennomføre slike korreksjoner i bulk, med flere prissoner / land under ett.
Nå økes abonnementsprisene for Apple TV+, Apple Arcade og Apple One:
Apple Arcade koster nå 89 kroner/mnd, mot tidligere 59 kroner/mnd
Apple One koster nå 219 kroner/mnd individuelt og 289 kroner/mnd for familie, mot tidligere 199 kroner/mnd og 269 kroner/mnd, respektive
Apple TV+ koster nå 99 kroner/mnd, mot tidligere 89 kroner/mnd
Tjenester som kun er tilgjengelig utenfor Norge økes tilsvarende.
AKTIVITET: Fitbit Charge 6 kommer i tre farger og er et godt verktøy for sporty folk. (Foto: Google)
Fitbit Charge 6 er en bra aktivitetsmåler med nyttige Google-funksjoner.
Førsteinntrykket er at denne aktivitetsmåleren er ganske standard. Materialet på reimen er silikon, men den er litt hard og plastaktig. Det gjør at reimen føles litt billig. Den sitter uansett greit på håndleddet, og det er et pluss at vi ikke må fikle mye med båndet for å holde det komfortabelt.
Et annet stort pluss er knappen. Den er integrert i siden av klokken, så den gnir seg ikke mot huden, og er for øvrig et pent design-element. Noe mindre pent er fargen "korall". Vi forstår hvor Fitbit er på vei, men fargen blir for saturert til å være pen når den er så oransj. Da har de lyktes bedre med porselen/sølv og obsidian/svart-variantene.
Nytt med denne modellen er integrasjon mot Google-tjenester som Google Maps og Wallet, samt Youtube Music. Vi savner, som vi vanligvis gjør, integrasjon mot Spotify (det har Charge hatt på iterasjon 4, samt utvalgte Versa-modeller).
Oppgradert puls
Vi er fornøyde med pulsfunksjonen, som henger med når vi trener i ulike pulssoner. Det gjorde ikke alltid Sense 2 og Versa 4, så dette er en klar forbedring. Vi liker også den lille animasjonen med vibrasjon som signaliserer at vi endrer pulssone. Da slipper man se på klokka ved kjappe vendinger, men får noe fint å se på hvis man gjør det likevel.
Det er også kjekt at man kan bruke Fitbit-appen som en slags trener hvis man har Premium-abonnement. Det følger med et gratis-abonnement på seks måneder, som gjør at man kan teste ut om det er verdt prisen. For vår del klarer vi oss greit uten, men det kan være noe for deg som ønsker treningsmotivasjon og indikatorer på dagsform.
Bra batteri
Batteriet holder med knapphet hva det lover – på dag syv går vi tom for strøm et par timer før målstreken. For et aktivitetsbånd som vi glemmer litt når vi ikke bruker treningsmodus, er det veldig kjekt at batteriet holder såpass lenge. Fitbit markerer tydelig at dette er en sportsklokke, med tanke på at du kan koble den mot ulike treningsapparater med Bluetooth.
Klokkene klarer ikke presist måle hva som er stress og ikke, og det er ikke særlig interessant å få beskjed av klokka om å meditere litt.
På Charge 6 kan man også måle velvære, gjennom stressmåling, ECG og kontinuerlig pulsmåling. Vi har skrevet om dette i forbindelse med fjorårets Fitbit-modeller, og vi mener fremdeles det samme. Klokkene klarer ikke presist måle hva som er stress og ikke, og det er ikke særlig interessant å få beskjed av klokka om å meditere litt. Kanskje vil andre føle annerledes.
Relaterte saker:
Holder hva den lover
Sammenlignet med den noe billigere Luxe-modellen er dette en grei oppgradering. Charge har 5 døgn lengre battertid, flere Google-funksjoner og ECG og EDA (hjerte og stressmåling). Luxe kan også kun kobles på GPS når den er tilkoblet en smarttelefon, mens Charge har innebygget GPS. Du skal dog bare opp rundt fire lapper for Versa 4 og får da en mer fullverdig smartklokke, men der er det mange alternativer fra konkurrentene også.
Alt i alt syns vi Fitbit Charge 6 holder det den lover, og opererer slik et aktivitetsbånd skal. Det er ikke behov for noen mer avanserte funksjoner her, og den holder greit til prisen på kr 1899.
(PressFire.no): Den britiske utvikleren The Chinese Room har avslørt den første sniktitten på spillingen i sitt kommende «Still Wakes the Deep».
Studioet har tidligere utviklet spill som «Amnesia: A Machine for Pigs» og «Everybody's Gone to the Rapture», og dette blir også rimelig utrivelige greier.
Spillet er satt til en oljeplattform utenfor Skottland på 1970-tallet, der noe mystisk og katastrofalt skjer – og du må komme deg av plattformen så raskt som mulig.
Utviklerne sier spillet er inspirert av filmer som «The Thing», «Rosemary's Baby» og «The Poseidon Adventure».
Spillet skal lanseres til PS5, Xbox Series S/X og PC «tidlig 2024». Det blir også tilgjengelig via Xbox Game Pass.
Det er også det radioglimtet som har reist lengst før det ble oppdaget på jorden:
Nesten åtte milliarder år, eller minst halvparten av universets levetid, har det kraftige glimtet tilbakelagt fra sin opprinnelige kilde.
Til sammenligning hadde den forrige rekordholderen reist fem milliarder år gjennom universet.
Det nyoppdagede radioglimtet, kalt FRB 20220610A, ble observert ved hjelp av hele 36 koordinerte radioteleskoper i Vest-Australia, kalt Australia Square Kilometre Array Pathfinder.
Utbruddet av radiobølger er ett av flere hundre som har blitt observert siden fenomenet først ble oppdaget i 2007.
Selv om det har gått mange år og metodene for å måle radioglimtene har blitt bedre, er astronomene fortsatt ikke sikre på hva som forårsaker de korte og ekstremt energirike signalene.
Men en av de ledende teoriene er at de oppstår i fjerne galakser, der de utløses av nøytronstjerner med sterke magnetfelt, såkalte magnetarer.
I den siste studien tok forskerne en nærmere titt på det punktet på himmelen der utbruddet så ut til å oppstå – ved hjelp av det såkalte Very Large Telescope i Chile.
Dette gjorde det mulig for dem å lokalisere en bestemt klynge av fjerne galakser som de mener er kilden til det voldsomme utbruddet, og bestemme avstanden fra den opprinnelige kilden, som viste seg å være ekstremt stor.
Nå er håpet at det nyoppdagede og ekstremt kraftige glimtet av radiobølger kan hjelpe astronomene til å lære enda mer om det tidlige universet.
Når radiobølgene beveger seg gjennom universet, passerer de skyer av glovarm hydrogengass som finnes mellom galaksehoper og som antas å inneholde mye av den synlige materien i universet.
Ved å måle forsinkelsen til de lange radiobølgene sammenlignet med de korte bølgene, kan forskerne finne ut hvor mange hydrogenskyer radiosignalene har passert på veien til jorden.
Og dette kan hjelpe oss med å lære mer om en del av universet som tidligere har vært skjult for teleskopenes linser.
Studien bak oppdagelsen er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science.
Alt du trenger er en klesklype. Ved å plassere en klesklype rundt tannbørsten din, kan du enkelt plassere den ved siden av vasken uten å bekymre deg for at tannbørstehodet berører den bakteriebelagte kanten.
I stedet svever hodet på tannbørsten fritt i luften, noe som er en noe mer hygienisk måte å oppbevare det på.
Dette smarte trikset krever minimalt med utstyr og tid, så sørg alltid for at du har en klesklype tilgjengelig når du pusser tennene.
Det er en enkel måte å beskytte tannbørsten din mot potensielle helserisikoer og holde den ren og bakteriefri. Så neste gang du pusser tennene bør du ta dette lille tipset i bruk og nyte en tannbørste som er fri for skadelige bakterier.
Gurman fikk rett i sin siste lekkasje etter at han først mente det ikke var på vei nye Mac-er i år. Rett før Halloween er Apples tagline for pressekonferansen (på nett) “Scary fast,” noe som nærmest garanterer at det er snakk om MacBook Pro og iMac-er med den nye M3-brikken.
Gurman har tidligere uttalt det er snakk om nye MacBook Pro 14 og 16-modeller og en oppgradert iMac 27″ – 32 tommer-modell, kanskje med Pro-merkelapp, skal visstnok ikke være klar før i 2024 eller 2025 Det er heller ikke ventet noe annet enn innmat-oppgraderinger, og nye iPads ventes i mars. iPad Pro med nytt design ventes senere i 2024.
Det var snakk om at Apple skulle lansere iOS 17.1 i kveld eller i morgen. Det kan derfor skje i morgen, eller så venter Apple til 30. oktober.
Forskerne skal lete etter beboelige planeter, men på senterets åpningsfest understreket de at det ikke er en exit-strategi:
– Det finnes ingen planet B. Om vi finner andre beboelige planeter må vi understreke at vi ikke skal flytte dit, sa senterleder professor ved Universitetet i Oslo, Trond Torsvik i åpningstalen sin.
Målet er derimot å forstå hvilke betingelser som gjør at liv kan oppstå og trives. Og kanskje også finne slike planeter. Planeter som går i bane rundt andre stjerner enn vår egen, kalles for eksoplaneter. I dag er det om lag 5500 slike planeter. Den første eksoplaneten ble oppdaget av Didier Queloz og Michel Mayor i 1995. Det fikk de Nobelprisen for i 2019. Queloz var invitert til senterets åpning.
Da senteret åpnet på Vitenskapsakademiet holdt Stephanie Werner foredrag. Foto: Elina Melteig
Dette skal de se etter
Professor Stephanie Werner skal lede senteret i åtte av de ti årene de har fått bevilgning som senter for fremragende forskning.
– Muligheten for liv på andre planeter har bergtatt menneskeheten lenge. Hvordan vi har kommet hit, og hvorfor vi er her, og er vi alene? Dette er spørsmål som vi forsøker å svare på, men vi fokuserer på hva som gjør en planet beboelig, sa Werner.
Under foredraget fortalte Werner at når de ser etter beboelighet er det spesielt en faktor som er viktig:
Når vi ser etter beboelighet er det i praksis flytende vann vi leter etter. Det er fordi vi for det meste er laget av vann.
Stephanie Werner
Hvorvidt det er flytende vann på en eksoplanet avhenger av temperaturen, som igjen er igjen avhengig av flere ting: Avstand fra solen den kretser rundt, solens aktivitet og størrelse, atmosfære, og aktivitet i eksoplanetens indre. En av tingene som har vært studert er den såkalte «beboelige sonen». Dette er en gitt avstand til solen hvor det er behagelige forhold for liv:
– I dag befinner jorden seg i en sone vi kaller for den beboelige sonen. Dette er definert som en gitt avstand fra solen. Hva som er en beboelig sone, endrer seg med tiden. Tidligere var det Venus som var i den beboelige sonen. I fremtiden vil det være Mars. Vi vet at beboelighet er tidsavhengig. Derfor er det viktig å kunne si noe om planetens og solsystemets alder, forklarer Werner.
Eksoplanetenes alder kan bli en nøtt, for planetene som skal undersøkes er svært langt unna. I tillegg kan disse solsystemene være annerledes enn vårt. Derfor er det ikke like enkelt å sammenlikne prosessene som har dannet solsystemet.
Vi skal se på observasjoner av eksoplaneter, og se på hva vi vet om planetevolusjon til å forstå hva slags atmosfære vi kan forvente. Deretter skal vi se på beboelighet av planeten. Hvordan gjør vi det? Vi trenger massen, radiusen og massefordelingen i planeten, oppsummerer Werner.
Forskningen er delt i tre hoved-kategorier:
1: Den tidlige jorden og hvordan planeter dannes og utvikler seg. Dette er viktig fordi planetens alder har mye å si for «når» det kan ha være, eller har vært, liv der.
2: Den moderne jorden: Den moderne jorden er de siste 750 millioner år. Her skal forskerne undersøke hvordan jordens klima og betingelser har påvirket biomangfoldet. For å forstå hva som påvirker liv må vi forstå hva som påvirker livet på vår egen planet også.
3: Ekso-jordkloder: Av de eksoplanetene som er funnet er om lag fem prosent jord-liknende. Derfor skal senteret undersøke hvorvidt disse også har en oksygenrik atmosfære, et ozonlag, og lave nivåer av karbondioksid CO2.
Atmosfæren rundt jorden i dag gjør at det er mulig å opprettholde liv her. Den holder på varmen ved hjelp av drivhusgasser og beskytter oss mot stråling. I tillegg består atmosfæren vår av oksygen som er viktig for flercellede organismer. Uten oksygen ville vi kanskje fortsatt ha vært bakterier. Jordens atmosfære har likevel ikke alltid vært like gjestmild. Werner forklarer at atmosfæren rundt Venus, Jorden og Mars var ganske like da planetene ble dannet.
– Den første atmosfæren under planetformasjonen kan ha vært ganske lik sammensettingen på solen, altså bestående av hydrogen og helium. Denne atmosfæren forsvant ganske raskt, og den neste bestod av gasser fra vulkaner og magmahav. Det gav en atmosfære bestående av CO2, for det meste. Etter at det dukket opp cyanobakterier som oppfant fotosyntese ble det gradvis mer oksygen i atmosfæren på jorden, forklarer Werner.
I tillegg kan planeter som er for varme, eller for kalde, ha atmosfærer som «fordamper» eller «fryser»:
– Når vi ser på mange av planetene som vi tror er for varme, ville vi ikke forvente å se atmosfærer. Så har vi noen planeter som er så kalde at atmosfæren bør være kondensert på overflaten, sier Werner.
Når forskerne skal forstå planeten, er det viktig å forstå hva slags atmosfære som omslutter den og hvilke ting som påvirker atmosfæren. På jorden er det livet selv som har sørget for at det er oksygen i atmosfæren, men det er andre gasser som også kan være tegn til liv. Et av dem er molekylet fosfin.
Det er ikke bare oksygen og vann som er tegn til liv
Det er funnet fosfin i atmosfæren på Venus, og det ble spekulert i om det kunne bety at det er eller har vært liv der. På jorden blir fosfin produsert av levende organismer, men det viste seg at forholdene på Venus er så annerledes at det er mulig for fosfin å oppstå uten liv også. Werner forteller at slike oppdagelser gjerne gir opphav til store overskrifter uten at det nødvendigvis er grunn til det:
– Vi har en eksoplanet med atmosfære som vi kan observere, som kalles K2-18 B. Den ble observert av Hubble-teleskopet og da var overskriften at dette kunne være en superjord som var beboelig. Noen år senere ble planeten observert med James Webb Space teleskop med andre instrumenter. Nå tror vi at dette neppe er en superjord, men en hyceanplanet, sier Werner.
At en planet betegnes som en hyceanplanet betyr at den har en atmosfære som inneholder hydrogen og at det potensielt er flytende vann der.
Kan magnetfeltet vårt være grunnlaget for liv på jorden?
Det har lenge vært en antagelse at flytende vann og atmosfære er en forutsetning for liv. Det er kanskje mindre kjent at magnetfeltet kan ha bidratt til at jorden er en beboelig planet. Det er i alle fall et av spørsmålene forskerne har stilt seg: Hvilken rolle spiller magnetfeltet? Hvilken rolle har månen? Og hvilken rolle har jordens platetektonikk?
Det er antatt at alle disse faktorene påvirker livet på jorden, men det er ukjent hvor mye, og hvilke av faktorene som er avgjørende. Derfor skal forskerne undersøke hvordan biomangfoldet på jorden har blitt påvirket de siste 750 millioner årene.
– I denne perioden har jorden gjennomgått drastiske endringer i klima. Jorden har for eksempel vært en snøball. Derfor lurer vi på hvordan disse endringene har påvirket biodiversiteten, forklarer Werner.
En av måtene å undersøke hvilke faktorer som spiller hvilke roller er å sammenlikne med andre planeter. Mars har nemlig en del fellestrekk med jorden:
– Mars har spor etter flytende vann fordi vi har sett leiremineraler og elvedeltaer. Vi har også sett at mars har hatt et magnetfelt. Vi vet ikke hva som har skjedd, men magnetfeltet forsvant, og da forsvant også atmosfæren. Mars kan ha hatt et miljø som kan ha vært egnet for liv, men likevel har endt opp med å bli en isørken, forklarer Werner.
Hvordan se en planet?
I tillegg til å forstå hvordan planeter oppstår og utvikler seg er noe av problemet å finne dem.
Noen planeter er det mulig å se direkte, men da må de være svært store og ha perfekt vinkel til teleskopet. I tillegg kan planeter ses når de passerer foran solen sin, men da må de også ha rett vinkel til teleskopet – og dette skjer ikke så ofte. For å illustrere dette tok Werner med et bilde av Venus:
– Dette er Venus foran vår sol i 2012. Neste gang vi kan se det fra jorden er i 2117, så dette er veldig sjeldne begivenheter, fordi vi må se det fra den riktige vinkelen for å se det, forklarer hun. Det er mulig at det er mange planeter der ute, men det er ikke sikkert at vi kan se dem.
Den vanligste måtene å se planeter på er å måle endringer i stjernens hastighet og endringer i lyset som sendes fra stjernen. Både stjernens bevegelser og endringer i lyset kan skyldes planeter.
At det er mange ting som skal klaffe for å se en planet kan være forklaringen på at den første eksoplaneten først ble bekreftet for om lag 30 år siden. Didier Queloz forklarer funnet slik:
– Vi brukte en teknikk som egentlig ikke skulle virke, men som viste seg å virke overraskende godt fordi det er så mange planeter, sa Queloz. Det som er enda mer fascinerende er at det ikke finnes noen planet som likner på jorden, med samme plassering som jorden. Det er én god grunn til det, og det er at teknikken vi bruker ikke kan se slike planeter.
Likevel var han svært entusiastisk under åpningen av det nye senteret, men mente at hovedmålet for senteret burde være livet selv.
